Transkripsjon av filen #NEG_2_4662_Øs_Askim

metadata sjå spørsmål | sjå fil

Sp. 1. På større gårder kjørte de som nå.  
På de mindre steder hvor de ikke  
hadde hest, bar de høyet inn,  
eller de laget seg en dragkjerre  
med to hjul, og grinder som på  
en høyslae. Dragarmene endte i en  
bøyle til å dra i. Lite utmarkslåt i Askim.  
" 2. Til utløe kjører de med høyslae.  
Til hesjen kjører de nå vanlig med  
sleperive. Sleperive brukt her i  
ca 30 år.  
Her bruktes vanlig tau til å bære i.  
Dobbelt, med tverband.  
\[Figur. Tegning av tau lagt dobbelt med tverrbånd\]  
Bar på nakken. Ikke noen særskilt navn.  
Som regel ingen hjelp.  
Her på flatlandet er ingen andre av  
de redskapene og transportmåtene  
blitt brukt.  
\[s. 2\]  
Sp. 3. De som hadde utløer, kjørte på vinterføre.  
" 4. Firehjulet "høyslae"-forstilling med  
pigg. Ingen av de andre nevnte. Vanlig  
lengde på en høysla er ca 3 m. Bredde ca 1 m.  
Forstilling: \[Figur. Tegning av forstilling\]  
Høyslae bruktes bare om firehjulsvogn.  
I gamle dager bruktes slede i stedet for  
forstilling, helst på bakket jorde (hjulslede)  
Ingen regler for meier og hjul.  
Brukte høyslae både til høy og korn-  
kjøring. Ikke arbeidsvogn med grinder.  
Til å holde høyet på vogna bruktes  
"lessetong". Lasset bli i gamle  
dager lagt med "lesserive" - en rive  
som var litt større enn en vanlig rive.  
Nå brukes bare høygaffel (i ca 70 år - )  
før bruktes tregafler og gjødselgrep.  
På ett vanlig lass går det ca 1 1/2 skippund.  
Ingen regel for siste lasset - alt skulle  
med - ikke noe igjen  
Lessetanga var lagt av bjerk - litt kroket  
etter hvert. I forenden en kjetting, som  
hektens ned på en krok på høyslaen.  
I den andre enden en lengere lenke med krok, som  
hektes fast på sprettene i bakkarmen.  
Tau brukes ikke.  
Det bruktes både en og to hester for høylasset.  
Sp. 5. Felles slått forekom ikke her.  
" 6. Her forekom ikke utlåer (svært sjelden)

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste