Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Gamal engkultur med tillegg
NEG_12_4925_Ak_Hurdal
Transkripsjon av filen #NEG_12_4925_Ak_Hurdal
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
: 1: Her i Hurdal har det fra gammel tid av vært benemt som \[\_eng\] og \[\_ut- slått\]. Med den forskjell at \[\_engslått\] er slått som ligger i nærheten av går- den, hvor høiet i almindelighet blev kjørt hjem til gården under innhøstnin- gen. Utslått derimot, var slåtteland som var ryddet og inngjerdet i utmarken (skogen) som hørte under gården. En slik utslått kunne ligge et langt styk- ke fra gården. Det var gjerne i en li eller en flate med jevnt lende og dyp jordsmon som de gamle bygslere ryd- det og anla til utslått. I slike utslåtter satte de gjerne op et hus, kaldt \[\_Lyu\], som de enten kjørte eller bar høiet inn i. Slått som vokste på steder så gresset blev tykt og langt, foreksempel etter dråger med dyp og fuktig jord, eller på steder hvor det var \[\_Seg\] av en eller annen gjødsel fra husene, kaldte de gamle for \[\_Feithøi\]. Høi av gress som vokste på tørt og mag- ert lende blev gjerne kort, og slikt høi kaldte de \[\_Skrabhøi\]. Slike utslåtter blev \[s. 2\] gjerne innhøstet etterat de var ferdig hjemme på gården. De gamle sa når de var ferdig med innhøstningen i slike utslåtter, at nu skulde de jage bjørnen fra slåtten den somren, idet de larmet og slo enten med smeke- stikken eller brynet mot ljåen så det ljomet i liene. I Hurdal har det vært brukt bare ett slags ljaorv, nem- lig langorv. 2: På enger og utslåtter der det vokste skog, måtte det foretas en oprydning hvert år. Var det lauvskog som var skik- ket til å ta lauv av til husdyrene, blev rydningsarbeidet utført om høsten, el- lers blev gjerne slikt arbeid foretat om våren. De gamle vilde helst gjøre slikt rydningsarbeid i sevjetiden om våren, for da vokste ikke tenung opigjen av stubbene og røttene fra den huggne lauvskog. Dette arbeid blev kaldt å \[\_Rothøgge\] eller \[\_Rødde\]. Opsamling av lauv og annet smått avfall på eng- slåtter blev foretat med rive og utført som regel av kvinner og halvvoksne un- ger. Dette arbeid het å \[\_Engerenske\]. Hau- gene av kvist og lauv og annet rusk kald- te de \[\_Væle\]. (uttales med tykk el.) Slike sam- menbårne hauger vilde de helst la ligge over en sommer til neste vår, av den grunn at de blev mindre og tættere av presset fra snøen, og at de nu blev nokså tørre å brenne. Branntomtene etter slik ryddebrenning kaldte de gamle \[\_Brenn-\] \[s. 3\] skrint og tørt lende blev disse vann- rennene ledet slik at vannet randt utover dette. Når det gjaldt gjødslingen, var det almindelig at all gjødsling på slåtteland blev foretat om høsten før snøen kom. Gjødslen blev fraktet ut- over slåttelandet enten på treskonings slede eller kassetrillebør og der spradd utover. Til dette arbeid brukte de grev og trespade som var skodd på kanten av bladet med bannjern. Se tegn. \[Figur\] Gjøs- len strakk gjerne ikke til overalt på slåttelandet, men det blev da sørget for at det kom først og fremst gjødsel på de tørre og magre steder. Gjødslen måtte spredes så den blev så små som råd var, for at den skulde smul- dre op under snøen om vintren. Det hendte også på enkelte steder at et stort, kvistet tre, helst bjørk, blev kjørt frem og tilbake etterpå over gjødslingen for å få den opsmuldret og små. Også gjød- sel som lå igjen etter dyrene på høst og vårbeitingen blev spradd utover så tyndt som råd var så den blev ut- nyttet mest mulig. 5: Med hensyn til tidsskiftet og bru- ken av all gjødsel, kan det bemerkes at det har foregåt flere tidskifter på jordbru- kets område. For vår bygds vedkommende blev det således en stor omlegning av jord- bruket da poteten blev kjendt og innført her. Det var i årene 1820-1830 at de før- ste poteter blev plantet her i Hurdal. \[s. 4\] \[\_køsser\], og en del av asken fra disse brann- steder spredte de gjerne utover hist og her på tørre og magre steder rundt om- kring på engslåtten. De stener som ik- ke sat for dypt i jordsmon brøt de for det meste op og samlet dem sam- men i hauger, kaldt \[\_Røiser\]. 3: På slåttemark som bestod av seig mo- sebunn, var det almindelig skik og bruk for å få vækk mosen sådde de gjerne på aske. Asken hadde da den egenskap at den brente mosen bort på kort tid, og det gress som kom etterpå be- stod som regel av små og tætt kløver. Dette gress var meget velsmakende og næringsrikt for til dyrene i gammel tid. De gamle kaldte dette gress for \[\_Vill- kløver\], og de satte stor pris på slikt for. Noe gressfrø, hverken kjøpt eller hjem- meavlet blev ikke brukt for tilsåning av voller i gammel tid her i Hurdal. Det kunne hende på enkelte stder hvis vollen var glissen og ikke hadde gress- satt sig jevnt fra naturens side, at de gamle kallene samlet sammen en del frø som lå igjen i de tomme høi- lyuene om våren, og kasted det i hist og her i vollene. Slikt frø kaldte de \[\_Høimo\]. 4: Hvis det forekom myr eller an- nen jord som var riktig overlag vann- full, blev det gravet åpne veiter eller vannrenner som ledet vannet bort. Og hvis det nedenfor lå slåtteland med \[s. 5\] Men de første forsøk var svært besked- ne. Det blev plantet noen få frø i godt gjødslet og bearbeidet bedd i haven, like- som folk nu i tiden omsorgsfuldt pleier med stor forventning sine blomsterbedd. \[Notat: Et rykte sier at: de første potetene ble dyrket på Ødemark\] Etterhvert som folk oppdaget hvor nyttig og næringsrik mat denne nye utenland- ske rotfrukt var, blev den litt etter litt mer utbredt, og arealene blev litt etter litt større. Omkring 1840-1850 var alle- rede potetarealene steget så meget at på de større gårder her i Hurdal satte de po- teter ute på jordet, optil ett-to mål. Og på hver gård, og på hver plads hadde al- lerede poteten inntat en fremskudt plads. Ettersom de gamle en tid hadde praktisert dyrkningen av poteten, med hensyn til gjødslingen; hadde de kommet til det re- sultat, at det var enkelte sorter husdyr- gjøsel poteten trivdes best i. Det var vesentlig den gjødselsort de kaldte \[\_Talle\]. Talle var gjødsel av kalv, gjeit og sau. Disse dyrene fik gjerne gå løse i bingen gjennem vintren. Og til strå i disse binger, brukte de almindelig avfallsløv fra trærne om høsten, eller de også kunne bruke småhakket granbar. Slik gjødsel til potetsetning anså de gamle som den mest virkningsfulde, og de brukte så- ledes den først og fremst. Den øvrige gjød- sel anvente de til kornakren og slått- eland. Det kan ikke sies at det her i Hurdal i gammel tid blev beregnet noe vist kvan- ta gjøsel pr. jordareal. De fordelte således \[s. 6\] den gjødsel de hadde på bruket i den ut- strekning den strak til, og som de anså som mest fordelaktig for jordbunn og vekst. 6: Noe særskilt navn kan det ikke sies å ha vært på gjødselland her, men høi som var vokset på gjødslet slåtteland blev, som før nevnt, kaldt feithøi. 7: Seg fra uthus som buskapen over- vintret blev kaldt \[\_Hevdseg\]. Hvis det lå åker eller slåtteland nedenfor, blev slikt hevdseg ledet ved å grave renner så det spredte seg mest mulig utover, slik som nevnt i spørgsmål 4. Noe særskilt navn på åker eller eng var det ikke med hensyn til slik gjødsling av hevdseg. I denne forbind- else kan det benevnes at de første jord- stykker som blev brudt op på bruk som lå i liene her i Hurdal, blev gjerne brudt op på de brateste steder av bruket. For det første var det på slike steder lettere å bry- te op jorden på grunn av den dårlige red- skap de anvendte, og for det annet, da det her i vor bygd for det meste er svært sten- fuld jord, blev transporten lettere med hensyn av stenen som de gamle fraktet vekk på en ganske lett måte. Det foregik slik, at de hugg noen lange, halvgrove trær, helst osp, i sevjetiden. De flo barken av dem så det blev glatte stammer, og så la de disse pararelt to og to sammen med ca. en me- ter mellemrom fra stenhaugen som var brudt op og til nederste del av det opbrud- te åkerstykke. Disse trestammene kaldte \[s 7\] de \[\_Slådder\]. Og på disse slådder hadde de an- brakt en lasteplan, \[\_Steinlemmen\], som de kaldte den, hvor det var naglet en \[\_Slo\] på hver enne under lemmen og som var innpas- set etter bredden mellem slåddene. De pas- set gjerne på å transportere stenen når det rusket og regnet, for da holdt slåddene sig fuktige og glatte, og arbeidet gik da raskt unda. Denne praksis med hensyn til transport av sten fra bratte åkrer henger vistnok enn- u litt igjen av enkelte steder her, men den- ne arbeidsmåte er av gammel oprinnelse. 8: Gjødsling, og måten å gjødsle åker og eng på er før beskrevet i spørgsmal 4. Tidskiftet med hensyn til avskafelse av den gamle arbeidsredskap og arbeidsmåte kan sies å ha foregått litt etterhvert ned gjennem tiden til begyndelsen av det nittende århundre, da mer moderne arbeidsredskap og brukskunst blev inn- ført her i Hurdal. 9: Fra gammel tid av her, var det skik og bruk å la husdyrene beite slåtteland på gården både høst og vår. For vårbeit- ingen vedkommende var det ingen særlig tanke med hensyn til gjøsling på slått- eland; men årsaken var som regel den at formangelen til husdyrene gjorde sig sterkt gjeldende, \[\_Vårknipen\], som de gam- le kaldte den. Men vårbeitingen var høist skadevirkende på det kommende års avling. Mange av de gamle kallene var også op- merksom på dette. De hadde til ordtak: Å beite på vårgroen, er å fore av kom- \[s. 8\] mende vinters høikagge. 10: Vårbeitingen blev så å si helt avskaf- et i de første tyveårene av det nittende århundre. (1910?) 11: Noen spesiel redskap kjennes ikke til som mann brukte til å slå ut gjødslen av dyrene under høst og vårbeitingen på slåtteland her i bygden. 12: Her i Hurdal har det fra gammel tid av vært opsatt sommerfjøs på nesten hver gård og hvert bruk. I disse sommerfjøs huset de buskapen all den tid den gik på skogbeitingen om sommeren. Gjøds- len fra disse sommerfjøs blev fraktet utover åker og slåtteland, og behand- let på samme måte, som nevnt i spørgsmålene foran. 13: Noen spesiel innhengning utenom sommerfjøsene for overnatning av hus- dyrene på beite har ikke forekommet her i Hurdal. 14: Slik grindgang eller kviing er helt ukjendt her i vor bygd. 15: Noe opsetning av skremsel ved sommer- fjøs mot udyr er heller ikke kjendt her. Men hvis bjørn eller andre udyr blev for nærgående ved husene, grov de gjerne op i skogen i nærheten av gården svære, dype hull i jorden, hvor de dekket til med bar og mose. Og ovenpå disse hull hildret de op en lemm (plan) sammen- satt av stokker, hvor de ovenpå anbrakt- e en haug med sten. Og under denne lemm la de da et åte. På denne fremgangsmåte \[s. 9\] fanget de i fortiden mye villdyr her i bygden. 16: Fremgangsmåten med hensyn til beskyt- else av husdyr i sommerfjøs og andre lignen- de hus for buskap som lå utenfor gården, er beskrevet i spørgsmålet foran. 17: På de større gårder her i Hurdal hvor de hadde stor buskap, hvoriblandt sau og gjeit, hadde de som regel gjetergutt, som skaffet buskapen, enten hjem til gården eller sætren hver kveld. Det var ikke skik og bruk noe særskilt mat til gjetergutten her i vor bygd. 18: I gammel tid her i Hurdal var i almindelighet alle sau og gjeithus uten gulv. Men de stod ikke på hjul og var flytbare. 19: Ordet \[\_Taje\] har fra gammel tid av fore- kommet her i Hurdal. Ordet kan sies å være et almindelig stednavn i for- bindelse med mange av de større gård- er her. Samlingspladsen for buskapen om somren utenfor sommerfjøs o.l. som ligger på utmarken hjemme ved gården, eller det kunne være utenfor sæ- tervangen, blir kaldt taje. Betydningen av ordet taje er en forkortelse av, og kom- mer etter vårt målføre av, \[\_Ta eie\], eller som det heter på riksmål: Et stykke av eiendommen. Samme betydning er det i ordet \[\_Teig\], som vi også bru- ker her i Hurdal. 20: I gammel tid var det inngjerd vang på de større sætrer her i Hurdal. På disse vanger var det ryddet op og så- \[s. 10\] ledes benyttet til slåtteland. Denne slått blev da vanlig kaldt sæterslått. På grunn av tungvinn innhøstning og transport av høiet, er sæterslåtten forlengst nedlagt. Gjødslingen av sæterslått- en foregik gjerne på samme måte, som før nevnt med gjødsling av slåtteland hjemme på gården. 21: Aske blev meget benyttet som gjødsel her; bade på åkerland og slåtte- land. Noe annen gjødsel kan ikke si- es å ha vært brukt utenom husdyr- gjødslen her i gammel tid. Asken blev gjerne tidlig om våren på flaksnøen kastet utover på de steder den tren- tes mest.
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste