Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Transport av høy
NEG_2_3038_Ak_Ullensaker
Transkripsjon av filen #NEG_2_3038_Ak_Ullensaker
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
Transport av høy. Husmannsplasser finnes nå ikke i Ullensaker. I gamle dage da der var husmenn hadde han krav på å få hester til å kjøre høy med, når bonden selv var ferdig, men det hendte oftest at husmannskona bar høyet hjem på en barbør, 4 stenger var spikret sammen og kona og et av de ældste barn bar høyet hjem til låven (lyva i gamle dager) De større garde havde altid høyvogn omkring 1850 fortalte min far at en slo i utmarka, men fra 1870 åra var det helt slutt med det, utmarksslåtten holdt seg lengst på de mindre bruk 10-15 år lengre, skulle jeg anta. Den som ikke har hest bærer enda delvis høyet hjem på en bærebør, men som oftes får han tak i ein hest \[s. 2\] 2 En bruker altid nå hest og høyvogn, tau og liknende er ukjendt for meg i Ullensaker Alt det øvrige i nr 2 er helt ukjendt for meg i Ullensaker 3: Sommerføre, men på vinter- føre hvis gården hadde engerlyve. Med engerlyve menes det ei lyve som stod langt fra gårdens hus Slike engerlyver kan ein se også nutildags 4: 4 hjulet høyvogn på de store gårde. På de små bruk har jeg helt til i de senere tid set en 2 hjulet vogn med hjula midt på, de ble også, trukket av en mann der avstanden til lyra var liten. Nå er der ikke mange å se av dem på de små bruk. med 20-30 dekar innmark De øvrige spørsmål er ukjendt for meg. En hadde ei læssestong, med lekker i brukes den dag i dag. Læssestonga var litt bøyd \[s. 3\] Intet skulle ligge igjen ute på marka. En snakket om det siste lasset som et "akalass". da satt alle høyfolka oppi lasset Slede brukt om høyvogn har jeg aldri hørt, det må være sers gammelt i så fall. Høyvognen bruktes bare til å kjøre høy og korn med svært lite til annet bruk. undertiden kjørte en kvist fra skauen i en høyvogn når kvisten låg slik til. Grinna var laget av tynne sprinkler. små stauer i gamle dager, nå er alle høyvogne fabrikkvare med sprosser. De nye høyvogne fra år 1910 f. eks er mye lettere enn de gamle. De aller ældste høyvogne var laget av et grantræ og rota stod opp foran slik omtrent. \[Figur. Tegning av sidesnitt av høyvogn av grantre med rot\] \[s. 4\] På et almindelig høylass kunne en i sommertida lesse på ca 250 kg høy eller mindre det kom ann på om det var brat eller ikke 10 bører på en vogn med 2 hjul midt på En høygrinn i våre dage er beslått med jern, noe slikt var ukjendt i gamle dage Ca 1880 - 90 f. eks Hyrdatog, byrdatog er ukjendt i Ullensaker Vinterlasset fra engelyva var nok større enn de lass som ble kjørt inn om sommeren I gamle dage hadde en tvehest- vogner. det er det helt slut med 5 Fellesslåt er ukjendt i Ullensaker 6: En kjørte høyet på en langslede fra engerlyva, en må bare bruke dageslys. En må måka seg fram til engerlyva. Kløfta 15/3 49 EB Skjelmerud
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste