Transkripsjon av filen #NEG_2_2995_Ak_Setskog

metadata sjå spørsmål | sjå fil

1: På husmannsplasser bar de høyet  
inn i gamle dager med børsvolk,  
vriden bjørk med rotstylken u-  
vriden som eit skaft over aksla.  
For \[?eil\] 50 år sea dreiv de mye  
med å finne for på slorer, står  
gras. Det er ette fritt utas de  
deiv litt med det ennå på mindre  
bruk, der det er svære stårslorer  
For en 70-80 år sea gjekk det av  
bruk på de større gårda.  
2: Husmenner og småbrukerer drog for  
og lau frå stakka sine - på  
kjelke om vinteren, og om som-  
mårn bar de mye. Den som  
hjalp te med børa, stod bak.  
Barna var med i arbeidet.  
3: Begge deler  
4: I gamle dager brukte de på  
større garder slae med tre-  
skonning om sommårn, men  
så kom høyvogna med fire  
hjul og grinder kring 1880, men de kaller  
høyvogna høyslae ennå. De  
faste grindene framme og bak  
kalles \[?forkar/forkær\] og \[?bakkar/bakkær\]. De  
bruker ei lang treraie over  
høylasset og lo lasset, lessestong  
\[s. 2\]  
som blir festa med et lekkje fremst på  
stonga - på en krok på forkar'n,  
så blir stonga bendt ned over  
lasset og festa (med et lekkje  
på lessestonga) i bakkar'n med  
en krok. De bruker berre en  
hest for "høyslaen". Når de  
kjører siste lasset, tar de alt med  
5: De som har utslåtter og løer  
på øyer i Setten, kjører høyet  
heim om vinteren på isføre.

6: Med slae. stålstongslae \[-og\] eller "bukk  
geit" med en lem over eller raier.  
Hesjestø et navn lang inne i ville  
skogen ved noen svære grasmoser.

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste