Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Transport av høy
NEG_2_2813_Øs_Rygge
Transkripsjon av filen #NEG_2_2813_Øs_Rygge
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
For å få en sammenheng i dette emne må jeg fortelle litt om bygda. Rygge grenser i vest og sør til Oslo- fjorden, i øst til Råde, og i nord til Moss og innsjøen Vannsjø. Lendet er gjennemgå- ende flatt, bare avbrutt av raryggen og noen mindre åsrygger som for det meste er skogkledde. Jordbunnen i den vestlige del av bygda er submarin, i den østlige og nordlige del har jorda fått mer karak- ter efter raet og er sandblandet eller ren sandjord. Den dyrkede jorda utgjør ca 75%, og ligger intil husene på gården. Av ut- mark eller utslåtter har det aldri været noe. Det eneste er øyer hvor det er græsbe- vokste sletter, men disse er i umindelige tider brukt til beitemark. Således er høiet avlet på jord i nærheten av husene og transporten foregått på ordinær måte. I gamle tider var jorda her i bygda fordelt på noen få jordbesittere bestående av hovedbølet og en del mindre gårder, bruk og plasser, som efterhvert er utskilt og brukerne blitt selveiere \[s. 2\] I denne tiden da en forholdsvis stor del av jorda var utlagt til høi, foregikk trans- porten med store tohests høivogner fra jordet til låven. Disse vognene var laget på gården av råhugne materialer, var ca 5 m. lange og 1 m brede og hadde fire hjul, skråstilte langhekker på sidene og en høi grind, Kar, (utt. med tykk l.) ca 1.5 m høi, i hver ende. Forhjulene var mindre enn bakhjulene og akslene var av jern. På forakselen var påsatt en svingkloss av tre, hvori skjekene var fastgjort. De vognene vi bruker nu, ligner de gamle men er smekrere og for det meste for en hest, vanlig fabrikk- type. Til å jure (utt med tykk l) fast høiet på vogna eller sleen (slaen) brukes vanlig høytang. Den er laget av en passe grov bjørk ca 3" tykk og er 1 m. lenger enn vogna. I den ene ende er fastgjort en kjetting ca. 70 cm. lang med store løkker, i den andre ende er boret gjennem en rund pinne også av bjørk som rekker 1" utenfor på hver side av høi- tanga. Når høylasset skal tenges eller jures foregår det på den måten, at man huker en av løkkene i kjettingen på en krok som er fastskrudd på forkaren, lengden her kan reguleres med løkkene efter lassets strørrelse I bakkaren er fastgjort et tau (tenge- tau) Dette kastes over høytanga, strammes til og knytes fast. Den gjennemborede pinne hindrer tauet fra å gli av. \[s. 3\] Når høy skulde kjøres på vinterføre, brukte man i gammel tid en såkalt \[\_høykonst\]. Det var en lang ramme av firkant med påsatte karer. Størrelsen blev bestemt av slaen den skule brukes på, vanlig brukt langslae. Til bunn blev brukt 2:5 m lange staur lagt tvers over slaen. På disse doninger kunde man lesse optil 5 skippund høy. Nu for tiden bruker man å ta forstilling og hjul av en almin- delig høivogn og plassere den på en gjete- doning når høy skal kjøres på vinterføret. For husmenn gikk høikjøringen på samme måte som på gårdene ellers, idet disse hadde hester og vogner tillåns fra hovedbølet Et trekk verd å nevne er høikjøring fra bygda til de nærliggende byer. Særlig om våren i førefallet kunde det ofte være bra slaeføre på landeveiene, mens bygatene delvis var snøbare, I slike tilfelle skrudde man fast en aksel opunder remmene, litt bakenfor midten på slaen, med tilhørende hjul der var såpas store at de påsatt løftet slaen fra marken, så den bare berørte veien med framenden. Kjøringen foregikk så med slae, hvor føret var godt, med hjulene liggende oppå lasset. Hvor veiene eller gatene var snøbare blev hjulene påsatt, og efterat lasset var levert og man igjen kom ut av byen, tok man hjulene av.
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste