Transkripsjon av filen #NEG_43_10051_Øs_Rakkestad

metadata sjå spørsmål | sjå fil

A) Ringer.  
1: Fra min barndom i slutningen av forrige århundre kan  
jeg huske enkelte eldre mennesker-mest kvinner-som  
brukte ringer på fingrene som middel mot gikt.  
2: Ringene var i regelen glatte som gifteringer.Det  
vanlige materialet var messing eller en blanding av  
kobber og tinn. De ringene jeg kan huske å ha sett,  
var av disse metallene.Men det er nok mulig at noen  
brukte ringer av gull eller sølv også.Jeg har hørt  
om det.Det vanlige var visstnok at "Giktring"var  
risset inn på innsiden av ringen.  
3: Det er mulig at skikken å bruke giktringer er meget  
gammel,og i min barndom var den kjent av alle,men  
det var nok ikke så mange som trodde på virkningen  
av slike ringer.De ble bestilt og kjøpt hos en gull-  
smed-.Prisen kunne variere etter metallet.Det hendte  
nok av og til at de ble lånt.  
4: Jeg kjenner ikke til særlige elektriske ringer. Det  
er lite sannsynlig at slike har vært brukt her i  
bygda.  
\[s. 2\]  
5: Jeg har ikke sett eller hørt om at folk hadde større  
ringer,tvunnet sammen av metalltråder.  
B. Armbånd.  
6: Det samme gjelder kjeder og bånd til å ha rundt ar-  
men mot gikt og andre sykdommer.  
7: Går ut.  
8: " " .  
C. Hengesmykker.  
9: a) At en bar små gjenstander på en snor om halsen  
mot gikt,er ukjent.Det må i så fall være lenge siden.  
b) Går ut.  
c) " " . .  
d) " " .  
D. Belter.  
10: I begynnelsen av dette århundre ble Reiersens galva-  
niske belte brukt en del.Så vidt jeg husker,besto det  
av 15 galvaniske elementer.Hvert element besto av en  
kopperplate og en sinkplate med filt imellem og bun-  
det sammen med messingringer.For å få elektisk strøm  
skulle beltet dyppes i eddik.Det ble båret på bare  
huden mot slaphet, gikt og andre sykdommer.  
11: Et slikt belte ble kalt elektrisk belte.  
12: Det er mulig at det var flere slags belter i bruk,  
men jeg kjenner ingen andre.  
13: Armbånd og hengesmykker ble visstnok ikke lagt i  
eddik.Som nevnt foran,ble slike gjenstander ikke  
brukt mot sykdom.  
E. Øreringer.  
14: Selv om det var sjelden,hendte det at øreringer ble  
brukt av menn. Skikken gikk av bruk i slutningen av-  
\[s. 3\]  
forrige århundre.Det var mest kvinner som brukte øre-  
ringer.  
15: a) Øreringene kunne være ringformede,hjerteformede,  
skiveformede,kuleformede eller korsformede,i regelen  
uten sten.  
b) Gull var det beste metall,men folk som hadde dår-  
lig råd brukte messing.  
c) Øreringene ble festet gjennem et hull i øreflippen.  
Hullet ble stukket av en annen person-helst en som  
hadde litt øvelse i slikt.  
16: I regelen hadde de ringer i begge ører,men det hendte  
av og til at de hadde ring bare i ett øre,hvis det  
vonde lot seg lokalisere til en side.  
17: Øreringer ble brukt mot hodeverk og øreverk,og noen  
mente at de skulle skjerpe synet,men da måtte de  
være av gull.  
18: Som nevnt ovenfor,var det mest kvinner som bar øre-  
ringer.De brukte dem ikke bare til å fordrive syk-  
dommer med,men også som smykker.Hos kvinner som ikke  
trodde på ringenes legende evne,var det siste den  
eneste grunn.  
F. Forskjellige ting.  
19: Når det gjelder disse spørsmålene,vet jeg intet å  
anføre.Den slags overtro har visstnok ikke forekommet  
her i bygda.  
20: Går ut.  
21: " " .

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste