Transkripsjon av filen #NEG_43_9336_Ak_Bærum

metadata sjå spørsmål | sjå fil

2: Det har vært ganske alminnelig å bære  
"giktringer" både av menn og kvinner  
i eldre tid. Jeg har selv sett dem i  
bruk, store, glatte messingringer av  
samme form som forlovelsesringer fra  
ca 1890 årene, oftest båret på venstre hånd.

Til oppmot 1920 årene, kanskje lenger,  
har halskjeder av peonfrø vært brukt  
som lindring mot tannsmerter  
hos spebarn, ellers ble brukt gniding  
av kjevene med fiolrot. Som eldre  
fikk barn ofte halskjeder av ravper-  
ler for å forebygge "hovne kjertler".

Som barn kan jeg huske "elektriske"  
belter som ble brukt mot gikt, ischhi-  
as osv. De var flate, brede med inn-  
sydde metallstykker. Fru Jonette  
Christensen ca 70 år, forteller at hen-  
nes bestemor brukte et bredt gikt-  
belte som var sydd slik at en kunne  
stikke inn små kamferposer. Mot  
ischias har helt til seneste tid vært  
\[s. 2\]  
brukt tørket åleskinn som ble surret  
rundt og knyttet med bånd.

14: Ca 1900 fikk vi hjemme ofte besøk  
av en gammel fisker med en gull? øren  
ring i høyre øre.

I årene omkring 1910 fikk en gam-  
mel mann her i Bærum på søknad  
slippe hundeskatt med den begrun-  
nelse at han var så giktbrudden  
at han ikke kunne komme opp  
om morgenen hvis han ikke kun-  
ne ha sin store Newfoundlender  
i sengen om natten til å varme  
seg.

Som "giktmedisin" har vært nyttet  
svovelblomme med genever tatt som  
"dram" på fastende hjerte om mor  
genen.

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste