Transkripsjon av filen #NEG_43_9091_Ak_Hurdal

metadata sjå spørsmål | sjå fil

:  
Det var vanlig at eldre folk brukte ringer på  
fingrene mot sykdommer. Det var vesentlig  
mot giktsykdom. Men ellers skulde det hjelpe  
også mot synet, hørselen, blodsotter og ellers  
meget annet.  
2: Ringene var som regel glatte metal-  
ringer, enten av jern eller av messing,  
eller også blanding av begge slag. Noen var  
runde, i likhet med de nuværende forlovel-  
sesringer. Andre var flate og litt bredere.  
En slik ring blev kaldt \[\_giktring\] her i Hur-  
dal  
3: På den tid da slike giktringer blev brukt,  
var det liten eller ingen oplysning blandt  
folk her, hverken med hensyn til skoler  
eller aviser av noen slag, eller noe annet  
i forbindelse hermed. Men det hendte en  
og annen gang at det kom rekende etter vei-  
en skreppekar eller en kramkjæring her gjen-  
nem bygden, og disse var gjerne utstyrt med  
ringer på fingrene, armbånd og perlekjeder og  
annet rart, og slike ting hadde de da gjerne å  
selge, og de anbefalte slike ting for folk som det  
aller beste middel mot næsten alle slags syk-  
\[s. 2\]  
dommer. Og folk som på den tid var svært god-  
troende kjøpte gjerne en eller annen av disse  
gjenstandene. En slik giktring som nemt, be-  
talte folk gjerne med 1 mark og 6 skilling, som  
svarer til 1.00 kr.  
4: Elektriske ringer var ukjendt her i eldre tider.  
5: Heller ikke åpne ringer tvunnet sammen  
av metaltråder kjennes til her før i tiden.  
Når det gjelder spørgsmålene 6.7.8.9. kjennes  
ikke til at folk her har benyttet slike ting,  
utover det jeg ovenfor har beskrevet.  
10: I enkelte tilfeller er det blitt benyttet  
belte som middel mot en del sykdommer, så  
som gikt og nervesmerter i rygg og mave.  
11: Dette belte er brukt i den senere tid her,  
og det er blitt anbefalt gjennem leger og  
kaldes elektrisk belte.  
12: Et slikt belte blir brukt rundt mid-  
jen, og det er forsynt med to poler som  
skal plasseres, èn pol på hver side nederst  
på ryggen like ovenfor hoftene.  
13: Slike midler mot sykdommer har  
ikke forekommet her.  
14: Før i tiden forekom det at gamle  
menn brukte øreringer. Tidspunktet  
når dette ophørte er vel omkring 60-70  
år siden.  
15: For det meste hadde slike øreringer  
form som en pære. I almindelighet  
var det bly i den. Og de var festet ved  
hull gjennem øreflippen. Det var gjerne  
enkelte \[\_kyndige\] som stakk hullene og  
festet \[\_øreloddet\], som det her het.  
16: De hadde gjerne ørelodd i begge ørene.  
17: Det skulde være et værn mot all slags  
\[s. 3\]  
sykdom.  
19: Hvis det var gamle fattigkjæringer, var  
betydningen ved å bære øreringer den sam-  
me som for gamle menn. Men hvis det  
var jenter og yngre kvinner som bar  
slike øreringer, lå det nok noe forfenge-  
lighet i det også  
20: Her i Hurdal i gamle tider hadde  
folk stor tro på \[\_lønnkvae\] som middel  
mot næsten alslags sykdom. Lønnkvae var me-  
get skjelden og således vanskelig å få tak i.  
Den var svært lys – gyllen – av farve, og lå i  
små blåsser unner barken på ganske, store,  
eldre grantrær, trær som forekom helst litt  
høit oppe i åsene. Dette middel smurte de  
gjerne på huden hist og her av kroppen.

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste