Transkripsjon av filen #NEG_36_9755_Øs_Rødenes

metadata sjå spørsmål | sjå fil

1: «Ja» uttrykker en ved å nikke, «nei» ved  
å ryste på hodet og/eller ved en avvergende  
bevegelse med hånden.  
2: I min barndom hilste folk på alle de møtte,  
enten de kjente dem eller ikke. I dag hilser  
de vanligvis bare på dem de kjenner.  
3: Det var visstnok så at den yngste skulle hilse  
først. Noen streng regel kan jeg ikke erinnere  
å ha hørt.  
4: Jfr. nr 13. Jeg kjenner ikke til at en \[\_gjorde\]  
noe spesielt ved slike høve.  
5: Bygdefolk tok og tar som regel ikke hatten  
eller lua av når de møtes. – Begrepet stor-  
bonde er praktisk talt ukjent her da de so-  
siale forhold er meget jevne. Selv om en  
bonde sitter med stor eiendom og kanskje  
er brukseier ved siden av, blir hans sosiale  
posisjon på ingen måte så dominerende  
som den har vært og til dels er i andre  
bygder. – Det var og er vanlig å ta hatten  
av for presten.  
\[s. 2\]  
7: Gamle folk her kjenner ikke noe til dette.  
8: Ved kirken og ellers på offentlige forsamlings-  
steder var og er det til del ennå vanlig  
å håndhilse på hverandre. – Når en håndhilste  
på de aller minste barna, var det vel nærmest  
tilfeldig. Noen regel var det visstnok ikke.  
9:

10:

11:

12:

13: I min barndom hørte jeg «godmorn», «morn»,  
«goddag», «efta», «\[kvælld\]» og god natt».  
Det var ikke vanlig at bygdefolk sa «god aften.»  
Det er vanskelig å si noe bestemt om klokke-  
slettene. Allerede den gang var «morn» i  
ferd med å bli vanlig døgnet rundt. Jfr. nr. 16.  
14: Det later ikke til at folk reflekterer over det.  
15:

16: «Morn» er blitt det vanlige hele døgnet.

17: Det kjenner en ikke noe til.

18: Ukjent  
19: Ukjent.  
20 Ukjent  
21: Bygdefolk (granner) brukte ikke å banke  
på døra før de gikk in. Heller ikke i dag  
er det \[\_vanlig\] å banke på når granner be-  
søker hverandre.  
\[s. 3\]  
II  
22: «Kom inn!»  
23: Ja.  
24: Noen regel her kjennes ikke.  
25:  
26:  
27:  
28:  
29:

30:

31:

32:

33:  
34:  
35:  
36:  
37:  
38:  
39: Ja, det brukes ennå. En kaller det  
«bytte nasa»».  
40: Noen regel kjennes ikke. I dag kan  
alle gjøre det uansetta alder.  
41: Ja. En vred hånden, slapp nesen og  
stakk tommelfingeren inn mellom pekefinger og  
langfinger og viste således barnet «nesen»  
som var stjålet. En kjenner ikke til  
at dette ble kalt noe bestemt.  
42: Ukjent her.  
43: – « –  
44: Ved barnefødsel, forlovelse og bryllup  
\[s. 4\]  
45:

46:

47:

48:

49:

50: I dag brukes «du» og «De» praktisk talt  
som i byene. En kan kanskje si at det  
hos bygdefolket er en viss tilbøyelighet  
til å si «De» til byfolk. – «I og «Jer»  
er så godt som ukjent her i distriktet i dag.  
Da jeg var i konfirmasjonsalderen (omkr. 1914)  
kjente jeg en gammel mann og hans husholderske.  
De sa alltid «I» til hinannen. Etter  
de opplysninger jeg har fått var det vanlig  
å si «I» når en snakket med eldre folk.