Transkripsjon av filen #NEG_36_9707_Op_Vågå

metadata sjå spørsmål | sjå fil

1:  
Slåttonna.  
Når det var flat og fin mark, so gikk  
det Som oftest fem mann etter hverandre  
med ver Sin: (Skår) Altso med hver sin  
ljå. Da var det helst en fåregangsmann  
som var Serlig før til og slå, - Som gikk  
foran, de andre etter. Var det da en  
mann, som var sen til og slå, so hadde  
den mannen som gikk bak han - rett  
til og Skårjage ham. Da slo han gresset  
borti Skåra, til den som var foran og  
ødelagde hans SlåtteSkår. Og det hette da  
for og vere en Skam, og ikke følle med  
i Slåtteteigen sin. Kvinnfolka var da  
med som rækjar, (rækstetaus) og da  
var det ofte mye fantestreker og morro  
i blant Slåttefolka. Jeg har hørt av  
riktig gamle folk, at det hendte somme  
tider at kvinnfolka kunne late sitt vann  
ned i brynstokken til karane, og etter det  
so fikk de ikke ljåen til og bite selv  
om de kvatte aldri so meget.

II  
3:  
Gamle folk fortalte at julekvelden  
og juledagsmorgen, so for de i flokk  
å følge og skjøt inn julehøytiden hos  
alle i grenda. De skjøt da med løst  
krut, helst ved dørene eller ved glassene  
(vinduene) helst på skrå forbi rutene.  
Når det var jort so tok de bena fatt  
for og jemme sig. De som da  
var inne i husene, skulle springe  
etter og finne dem igjen. Greide  
de det, - so skulle skytterne bli  
med inn for og få dram, og kaker.  
Det var den tiden reknet for en stor  
ære, og få skutt inn julehøitiden.

6: Økenavn. Folk som ikke oppnådde  
det han skulle, kalla de ofte for en  
Rørbukk. Somlekopp, drøimar, eller  
Lathans.

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste