Transkripsjon av filen #NEG_2_1054_Øs_Skjeberg

metadata sjå spørsmål | sjå fil

1: Har slått i utmarka på myrar  
og "bekkerenar" og "utjorder". Det  
var bare på mindre bruk. Nå er  
det slutt, trur det slutta kring  
1900: Men ennå er der dei som  
skjærer "seva" ved sjøen og strendene  
og gir til kua den som hakkelse.  
Det var skilnad på korleis ein  
fekk høyet ihus på store og små  
gardar.  
På småbruk bar dei ofte høyet  
inn. Hadde "benne" av 2  
"granklavar" som var bundne  
ihop med vidjer. Tok heile  
"såta"  
i den.  
\[Figur. Tegning av benne\]  
Bøydde  
ihop  
endane og hadde eit tau i  
som dei så bar over eine skuldra.  
\[Figur. Tegning av mann med benne med høy\]  
\[s. 2\]  
Hadde "treskoning" med "grinnar"  
på. Tok 1 1/2 skippund høy. Hadde  
ikkje hjul. Gjekk på bakken.  
Sume hadde også bare  
2 hjul og lessa på som ein  
vanleg 2-hjulsvogn. Men det  
var bare på småsteller dei hadde  
slike.  
Nokre bar i tau. Legg det  
dubbelt og har begge endane  
over eine skuldra. Ein lyfta  
i bak, om det trengst hjelp.  
Kvinnfolk ber ofte høy i laken eller  
eit tøy. Tar i strytene over eine  
aksla.  
Ikkje brukt å bære høy på bårer.  
eller trillebår.  
Hadde "stakkar" i utmarka.  
Hadde i stong i midten av den.  
\[?"Kjemma"\] stakken. Bar høyet bort  
til stakken med "benna".  
3: Kjørte høyet frå utmarka heim  
om vinteren. Ein hadde ein  
slått og å \[?ku\[-y\]/kyr\] på ei øy. Hadde ein flåte  
han tok hesten over med om  
våren når han harva. Men grøa  
og høyet låg der til isen  
kom. Kjørte også opp nokre møkkalass  
over isen.  
Kjørte med slae på føre fra stakken.  
4 "Treskoningen" var litt mindre  
enn ein "langslae" og hadde skjekar  
som på ein slae. Hadde "grinnar"  
på treskoningen og dei var høgare  
\[s. 3\]  
enn dei grinnane som nå er i bruk.  
Segjer "høyvogn" her, men det  
slumpar at sume seier "høyslae". Nå  
har den forstilling med ein tapp som  
vogna vert tredd på.  
Har "lessestong" på lasset. Det  
er ein lenk i den og ein krok framme  
og bak til "karane". "legge på stanga"  
(brukar både "stang" og "stong")  
Det var ikkje bestemt forhold mellom  
stakk og lass.  
Stakken hadde eit  
golv så den ikkje kom nedi bakken,  
2 meter i botn i diameter. \[-Måtte ha  
noko å stå på og kaste høygare opp.\]  
Ikkje nokre skikkar om stor og  
lite lass o.s.v.  
5: Ikkje fellesslått. -  
Måtte \[-sjelden\] brøyte opp til stakkane  
6: Det slumpa ein bruka ein liten  
plog til det.

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste