Transkripsjon av filen #NEG_2_1051_Øs_Trøgstad

metadata sjå spørsmål | sjå fil

Langt tilbake hadde dei "subbe-  
sledar". Slike hadde dei på Nordare  
Jørentvedt. Hadde hjul bak og  
framme var der "meiar" i staden  
for forstilling. Så var det "skokler"  
på, slike dei brukar når dei pløyer  
og harvar. Dei bruka 2 hestar  
og derfor hadde dei "beiteskoklar"

Her på traktene kring Jørentvedt  
var der ikkje utmark dei kunne  
slå i. "Raskarslått" var bare  
det som stod tett med gardar og  
i \[?kvær\].  
2 Husmennene bar høy. Var høyet  
smått bar dei det i eit stort  
klæde. På Åserud bar dei det i eit laken.  
Tok spissane ihop og to tak  
i "snyta" og slengte det på  
ryggen. Gjørde det i Måsan også.  
Var høyet skikkeleg, bar dei i  
tau. Tauet låg dubbelt og putta  
endane i bukta og klemte til.  
bar det med tauet over skuldra.  
\[s. 2\]  
Bar både korn og høy slik. Den  
som "raka" skudde og lette i bak.  
( - Når dei "braut lau" batt dei  
"kjervane" saman med vidjer.  
"Bennelen" til laukjervane var  
laga av 2 kløfta greiner som  
var sette inn i kvarandre.  
\[Figur. Tegning av bennel\]  
Tok dei 4 endene og snurra  
dei ihop som bennelen på kornet.)  
Veit ikkje andre måtar å bære høy  
på ryggen på.  
Mannfolka "slo" og kvindfolka  
"raka" og "breidde".  
Ikkje snorsekk eller løypestreng  
Det slumpa at folk kjørte høy i  
trillebører, men det var mest ikkje  
trillebører i gamle dagar.  
Har sett dei har båre "tørv" på  
"bårar" men ikkje høy.

4: Her på garden bruka dei vanleg  
"høyslae" med "forstilling" slik som  
nå. (4 hjul). Forstillinga har  
ein forstillingspigg av jern som  
"høyslaen" er tredd nedpå. Var  
noko mindre før. Nå er den 4  
meter, førr bare snaut 3 meter.  
Bredda er omlag lik nå som  
før, for det er "hjulganga" som  
avgjer det. Men "grinnane" var  
mykje høgare førr enn nå. Var  
omlag 1 meter høge førr, nå bare det halve  
\[s. 3\]  
Men "kærane" er mykje høgare nå  
enn før. Då var "kærane" like høge  
som grinnane. Kærane er framenden og  
bakenden  
I gamle dagar bruka dei bare  
"lesseriver" til å lyfte høyet oppi  
\[-grinda\] høyslaen. Hadde ikke gafler.  
Lesserivene hadde større hovud enn  
dei vanlege rivane.  
Det var ein oppi lasset og trødde  
ned. Småguttar trødde høyet ned. Gjenter og.  
"Lessestonga" la dei oppå lasset.  
Framienden på "kæren" var ein  
bøyle av jern. På bakre kæren  
var ei jernlenke. Dei kalle det  
å "tenge"

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste