Transkripsjon av filen #NEG_2_1045_Øs_Berg

metadata sjå spørsmål | sjå fil

1: a Det var omlag det same  
b) Slo på fjellmyra og i skauen før  
på gårdar som hadde slike. Gårdar  
med myrar leigde også bort myrar  
til slått. Betalte etter størrelsen  
"16 skillingen" heitte ei myr. Den  
betala dei 16 skilling for å få  
slå. Den låg i Blåknølen i  
\[?sunnare\] Håkaby. Andre myrar  
betale dei ein dalar for. "Lille  
Blåknøllen" Det var folk i nærleiken  
som slo der. Slo etter at slåtten  
var over. Selgde "\[?stør\]" etter  
skippundet. Det var "skrint" gras.  
Det var ikkje "makt" i det graset  
slik som det feite nord i dalane.  
Måtte fore med mjøl i tilleg når  
kyrene skulle ete myrgraset.  
Men da han var liten vart det lite  
med mjøl til kyrne, så då var  
dei så utmagra at dei snaut kunne  
reise seg.  
c) Har sjølv slege på myrar, men  
det gjekk av bruk då det vart  
\[s- 2\]  
dårleg med folkehjelp.  
d) Husmennene var det mest som slo,  
og dei måtte fyrst sleppe til når  
dei var ferdige med slåtten på  
gården. Slutta ikring 1880-90.  
Storgårdane slo sjeldan på myrar.  
f. Husmenner som ikkje hadde hest  
lånte hest og "treskoning" hos  
naboen eller gården dei tente på.  
Elles bar dei høyet. Men dei hadde  
ikkje låvar som dei kom inn  
med hest på. Bare 2-3 kuer og  
"lae" og "låve"  
  
2: Bar fra myra borttil berget der  
stakken skulle stå. (Eit par lass  
høy i kvar stakk) Hadde "bærebør"  
Laga av fin bjørk  
\[Figur. Tegning av bærebør, med angivelse av feste for tau, og avstand mellom to hoveddeler\]  
Etter Solbrekkes teikning. Usikkert  
La dette nedpå myra og lesste  
på høy. Namnet hugsar han ikkje  
Knepte tommane saman og bar  
på ryggen. Hadde flata mot ryggen .  
Sterke karar bar "ei vekt" høy.  
Det var 5 vekter visstnok i  
skippunnet. (1 skippund = 160 kg)  
Hadde tauet over eine skuldra.  
Sume hadde også vier til  
\[?"spennil"\] :  
Tok tak med hendene.  
\[s. 3\]  
Bruka ikkje sloe av trær.  
Kunne bruke hest å kjøre til \[?lads\]  
med der det var turre somrar.  
Måtte ikkje ha større bør  
enn at ein kunne reise seg opp  
sjølv, men var det nokon stad  
ein kunne få laga til børa på  
ein høyde, gjorde ein det.  
Bare vaksne arbeidde med myr-  
slåtten. Kvindfolk var også med. Dei  
"raka ihop" medan karane slo.  
For \[? støren\] turka mest med det  
same. Raka ihop i "såter"  
Ikkje \[?snorsekker\] eller løypestreng.  
Heller ikkje bårer på myran,  
men heime. På Isbakke brukar dei  
ei bår ca 3 m lang og pålag  
som ein stige med tverrstenger  
Ein mann bærer i kvar ende.  
Ikkje brukt andre måtar.  
3: Kjøyrte heim fra skogen på langslaen  
på førre om \[\_vinteren\]. Hadde  
"grinnar"  
4: "Langslaen" var 1 1/2 alen breid  
og 4 1/2 alen lang. Brukte slike  
til tømmerkjøring også. Dei hadde  
ikkje så lange tømmerstokkar førr.  
Dei lange stokkane "låg mykje  
igjen borti skauane" Sidan vart  
dei 10 - 12 alen lage. Men då fekk  
dei "jittedoningar" frå Sverige.  
(Geit). "Skjekane var festa i "slaen"  
når dei kjørte høy, men til  
tømmer hadde dei ein liten slae framfor.  
\[s. 4\]  
("Stubbslaen" eller "timmerkjelken"  
kalla ein den vesle. Bruka ei "nål" i  
enden av stokken")  
"Treskoningen" var som ein  
langslade. Kjørte med den både  
sumar og vinter. Gjekk lettare  
på bare bakken treskoningen enn  
jernskoningen. Bare tre i meiane.  
Satte "grindar" på som ein batt  
med vidjer på \[?"veiremmane"\]  
"Vidjehengslar". Var så lette å lesse  
høi i, for dei var så låge.  
Sume tok til å sette hjul bak  
på treskoningen slik at han  
stubba nedi med framenden. Hjula  
bar det meste og stod mest bort-  
under midten. Treskoningen gjekk  
best i turt vær. I væte saug den  
seg fast. "Høyslaen" var det vanlige  
navnet. \[-Men når det\] Sjølv med  
det eine paret på, der sleden  
gjekk på \[?"veset"\] heitte det også  
Høyslae. Men sidan når verkelege  
hjul kom, heitte det "høyvogn".  
Nå kjører dei inn på "fjørvogner"  
og det er tungt.  
Kjørte med meier kor dei vilde.  
Men dei talte om 2 1/2 toms breie  
fellar dersom dei skulle komme  
med tunge lass på vei, men  
så kom bilane, og dermed  
slutt på diskusjonen.  
Kunne bare kjøre bare høy med  
høyslaen.

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste