Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Helsing, fakter og åtferd
NEG_36_7591_Øs_Spydeberg
Transkripsjon av filen #NEG_36_7591_Øs_Spydeberg
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
1: Nikke på hue betyr «Ja.» Riste « -«- -«- «Nei» 2: Før i tia var det skikk å helse på alle en møtte etter bygdeveien. – Idag er denne skikk gått av mote Nu helser en bare på kjentfolk - 3: Mannfolka skulle helse fyst 4: Det var å si gu dag og bokke med hue – var det kvelln het det gukvell. Jenter (og småjenter) neied. – 5: Møtte en prest o. lgn. og folk en sjelden traff løftet – tok en seg hatten. Det heter seg at en skulle stå med hatten i handa til prest eller embedsmann hadde kjørt forbi. Men det fortelles om fler enn en som demonstrerte mot skikken. 6: Tiggere og folk som følte seg unnerlegne hadde for skikk å stan- se ved døra og stå med hatten mel- em begge henderne. For lengere tid tilbars enn jeg kan minnes, var det etter hva jeg har hørt også skikk når de møtte noen etter veien. – \[s. 2\] 7: Til høgtids, og ved kjørka handhelste alle på hverandre. I hverdagslage bruktes ente den skikk. – 8: Når en kom på besøk var det skikk «å handhelse» - «helse pent» - het det også – på alle i huset, også på barna 9: Ja, - men bare godt kjennte 10: Når kjørkeklokka hørtes skulle en løfte på hatten – kvinfolka bøide hodet. Såmannen gikk med bart hode – uten hatt. Det samme gallt for kvinner når de sådde. 11 Blotte hue – Ta hatten, av. – og aldri kjøre forbi om en kom kjørende etter et likfølge. Lik- følget kjørte bestandig i skritt. 12 Ukjennt nu, men Lauris Berger for- fortalte meg engang at det var skikk å helse på bjørn og ulv med å nevne dem med de da brukte navn: «Bause» og «Tass» 13: «Gomorn» - før 10 - 11 på formiddagen. «Gudag» - fra 10 - 14 på dagen «Gu-efta» « 14 - 19 « - « - «Gu-kvell» « 19 - og senere « - « - «Gonatt» var avskjedshelsing. \[-og\]om kvellen 14 Idag blir helsinga «morn» brukt til alle døgnets tider både som hel- sing og avskjedshilsen. – 15: Dette er jo en uting men noe som har glidd inn i ordbruket med telefonen 16: Mange bruker idag å svare et «mor,n» med «Gudag» eller hvis der er kvelden med «Gukvell». – \[s. 3\] II. Helsing. m.m. 17: «Signe ærbe» har jeg hørt blitt brukt som helsing; men idag er det en skjelden gang en hører det. 18: Kom en inn der folkene sat tilbords og åt het helsinga: «Velbekomme». 19: Nei – gjesten helser da bare på de andre som er inne. – 20: Bad om å fa tala med ham «på to- mannshånd» - eller var en godt kjennt het det: kan je få tala med deg litt». - 21 Idag krever god skikk at en banker på døra før en går inn. Før i tia vart ente det brukt, men den fremmede brukte å skrape med føtterne – «tørke beina» godt utafør døra før en gikk inn slik at de som var inne blei varsla. 22: «Kom inn» er svar på banking. Var det en fremmed som kom skulle en si «gudag» og ta av seg hatten men bli 23: stående til en blei bedt «sitta», og det blei satt fram stil til ham 24: Hatten av straks en kom inn. 25: Det blei satt fram stol og: «Du får sitta». 26: Ja – var karen flottere dressa en som så het det nokk kanskje: «Du sitta inn i kamerse» - eller stua.- 27: og sa så den fremmede sitt namn - var det da håndhelsing med verten 28: og så alltid å «sitta inn». – 29: Innbudne gjester blei tatt imot av vertsfolket. De stod på tram- men (trappa) og «tok imot» med hand- \[s. 4\] helsing og et «velkommen», - hvis \[-det\] ikke var det en søn, datter eller slektning av huset som ønska velkom- men i deres sted – iser hvis vertsfolket var gamle. 30 «Fervel» - var avskjedshilsen og «fervel» var svaret 31:a «Du får ha fervel da, og så får du leva så vel». - « b. «Du får ha fervel og takk, og så får du ha det så bra». – 32: Nei 33: « 34: Ukjennt 35: - « - 36: - « - 37: - « - 38: – (når de gjeller småbarn er det å «Gi en klem» - ikke kysse, men ta runnt halsen noe som \[..\] ofte brukt 39: «Bytte nasa» var nokk brukt men de var jo bare i kjensla «- eller av slektninger». – 40: Godt kjennte kunne gjøre det – andre ikke. 41: «Stela nasan» - det var å stikke tom- melfingern mellen peke og langfin- gern å vise fram tuppen av tommel- fingern til barnet – og så var det å «setta på nasan» igjen. 42 «Legge gokjake» – vart mest brukt mellem foreldre og barn, men 43 godt kjente og slektninger kunne også legge gokjaka med barna; \[-44\] men guttene kunne også på leven tillate seg å «legge gokjaka» med ei jente og «gi ho en klem» så alle så det – når de var godt kjente – ente ellers. \[s. 5\] III Helsing m.m. 44: «Til lykke» bruktes ved barnefødsel konfir- masjon – forlovelse og bryllup. – Andre bruker ordet «gratulerer» i stedet. 45: «Go jul» - «godt Nytår» - «go påske» - pinse eller «glædelig jul», som før blei mer brukt. Ved barnefødsel: «Til løkke med den vesle», - ved brøllops og forlovelse ønskes – «til løkke». 46: Idag sies mest: «Kondolerer» - før sa mann oftest ved slike høve ingenting når man tok i hånd – taushet i slike høve sier 47 ofte mer enn ord. – Svaret var da et handtryk – eller det blei sagt: «De gikk den veien alikevel» og svaret: «Ja tia var vel omme». – 48 Før i tia var det jo skikk at kista med liket stod i hjemmet til begravelsen, og enten klokke ren eller en annen «tok ut liket», før de reiste til kirken. Den som «tok ut liket» holdt da en liten tale og andakt samtidig som han ofte flettet inn en takk fra den døde. Idag med gravkapeller og denslags er det presten som takker fra den døde. \[s. 6\] 49: «Dra på aksla» - er vel den måten som oftest blir brukt. – «Peka nasa» og «rekke tunge» - er uskyldige fakter imot det å dra på aksla 50: Til godt kjennte heter det «du» Til overordnede og fremmede – «Di» 51: Nei. –
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste