Transkripsjon av filen #NEG_36_7478_Op_Vågå

metadata sjå spørsmål | sjå fil

:

Helsing fakter og aatferd.

1: Når folk skal svare «Ja» med  
hovudet, so nikker de fremover.  
Når de skal svare «nei» – so rister  
de på hovudet.  
2:  
Det er ikke likt med alle personer  
en del folk helser på alle de møter,  
enten de er kjente eller fremmede.  
Andre folk kan helse bare på de  
personer som dem kjenner.  
3:  
Ja det er som regel herrene som  
skal helse først, når de møter  
kvinnfolk.  
4:  
De sa goddag, eller gudag – og  
som regel so håndtok de  
hverandre, serlig hvis det var svert  
lenge siden sist de så hverandre.  
Og samtidig so tok de av sig  
luen eller hatten.  
\[s. 2\]  
\[\_Helsing fakter og aatferd.\]

5: Ja som offest so tok de av sig  
hatten eller luen, og hånd hilste  
på presten. Kvinnfolka neide som  
det heter. (Neia) med en bøig i  
knærne. Når det var fattigfolk – som  
møtte en embetsmann Storbonde  
o.l. so hilste de, – tok av sig lue eller  
hatt og stod med denne i hendene  
og bøigde hodet mens de snakket  
med disse, i en underdanig tone.  
6–7. Ukjent.  
8: Mest, – so brukte de og håndhelse  
på hverandre ved kirken, i bryllup  
og gravøl. Men det var ogso brukt på  
markeder, auksjoner og andre festlig-  
heter.  
9: Ja! en del folk brukte og klappe  
folk på akslene når de snakket med dem.  
Det skulle bety en slags  
vennskapelighet og godmodighet.  
10: Ukjent.  
11:  
De tok av sig sine hodeplagg og  
stod med bøiet hode til følget  
var faret forbi.  
12:  
Ukjent.

13: Bare om morgenen.

14: Ja det er meget brukt og si gomorn  
alle tider på dagen, men det er mange  
som synes at dette er ikke riktig,  
og det holder jeg med dem i.

\[s. 3\]

Helsing fakter og Aatferd.

15: Ja jeg har hørt noen slike

gamle svar, på sån helsing. Det  
er vistnokk bare på spøk at de  
svarte hinannen således. Jeg vet  
ikke om det sømmer sig og ta  
opp igjen slikt, – men jeg kan jo  
skrive det opp alikevel.  
Gomorn – svar. Ta tin, så stårn.  
Godag – « Ta ti rompa og drag.  
Godkveld – « Kjyss mig so det smell.  
16: Ja de bruker dette for det meste  
nu. Men de burde slutte med det.  
17: Ja det brukte de og si før i tiden  
i gamle dager.  
18: Gamle koner sa ofte. Gudvelsigne  
dig stakkars liten. Dette brukte de  
og si til små barn, med de samtidig  
klappet dem på hodet.  
19: Ja da! Han må hilse inne som  
ute.  
20: De bad han med sig ut.  
Da sa de disse ord. Ska eg få tålå  
ved deg lite? og så gikk de ut toene  
21: Ja helst langfarendes folk brukte  
og knakke på døren før de gikk  
inn.  
22: De som var inne og hørte  
knakkingen på døren, de sa: Kom  
inn! Versogod! Når det var en  
skøier som svarte, so sa han bare  
Kliv over! Den som kom inn han  
hilste, og prensenterte sig, so ble han  
byd til og sette sig.  
\[s. 4\]  
Helsing fakter og Aatferd.

23: Ja de brukte det så.  
24: De brukte og ta av sig hatten og luen  
når de kom innom døra.  
25: De sa: Du for versogod seta dig!  
eller: Du fer sjå åt at du fær sita!  
eller: Set deg nå! Du blir ikke større  
en du er nå.  
26: Aa Ja da. Var det ikke riktig fint  
folk, so tok de det ikke so høitideligt  
27: Ja det skulle vere omtrent på  
den samme måten, som med  
kjent folk. Bare litt mere undren  
og høre på.  
28: Ja, det hendte de – har jeg hørt  
29: Jo! folket som har bedd gjestene  
til sig, de gikk ut på tunet og  
håndhilste og tok i mot dem på den  
måten. Videre so lette de opp døra til  
finstuen og ba dem å gå inn der  
og sette sig so lenge.  
30: Døkk fær leva, (læva)  
Svar: Jau, – du au. eller, leva, (tilbake)  
31: Lykke på reisa, og ha det so bra, så får  
du leva da. Truleg for siste gang. Takk for alt, eller  
takk for samveret, so for du ha det bare  
bra, for det er ikke sikkert at oss ser  
hverandre meir. Eller, Takk for alt  
godt, vi for håpe at vi ser hinannen  
at.  
32: Ja! de omfavnet hverandre  
og kyste hinannen men tårene  
rant og gråten kom ofte til syne.  
\[side 5\]  
Helsing fakter og Aatferd.

33: Det var for det meste kvinner  
og barn som kyste hverandre til avskjed.  
Men det var og brukt mellem mann  
og kone og mellem kjærestpar.

34: Ja! De sa ofte og (munne) hverandre.  
35: Ja!

36: Det kunne ofte vere for og syne  
vyrdnad.  
37: Ukjent.  
38: Byt trut ved han eller hun. Eller  
munne han eller hun.  
39: Ja! Det var brukt, Byte nåså.

40: Ja! Det var alle som vilde,  
eller fikk gjøre det.  
41: Det vart gjort – stødt. til alle tider.  
De gamle brukte forklæsnippen til  
dette.  
42: Ja det var brukt til en hver tid.  
De kalte det og gi godkjake.  
Eller ett meget gammelt uttrykk,  
og blautte hinannen.  
43:  
Melem alle både vaksne og born.  
44: Lykke på reisen. Lykke med  
ditt foretagende.  
Til lykke med handelen, til lykke med  
konfirmanten. Til lykke som  
vaksen kar. o.s.v.  
\[side 6\]  
Helsing fakter og Aatferd.  
45:  
God Jul, Glædelig Jul!  
Godt Nyttår, til lykke i Nyåret.  
Til lykke med arvingen. Til  
lykke med gardguten eller gardjenta.  
Truloving. Til lykke!  
Til lykke som mann og kone.  
Til lykke i livet brudgom og brud  
gid lykken må vare livet ut.

46: Kondolerer!  
Ved motgang. Prøv og hald motet  
oppe.  
47: Mange takk! Tusen takk! So for  
du ha takk da! Takk! Takk skal  
du ha!  
48: Ukjent.  
49: Ukjent.  
50: Mann sier de til finere personer  
så som presten Dokter Lensmann  
Sorenskriver o.l. Det er for det meste  
folk som kjenner godt hverandre  
som sier du, til hverandre.  
51: Ja! Det er meget brukt blant  
folk. Når mann snakker til en  
mann eller kvinne om noe, og hermer  
noe etter en, – og han kan vere  
til stede, so nikker han bare til  
den kanten som vedkommende  
befinner sig – og sier «han» eller «ho»  
i stedet for «du» eller «de».

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon