Transkripsjon av filen #NEG_35_8938_Ak_Nordre Høland

metadata sjå spørsmål | sjå fil

1: Nei. Er nå helt forlatt.  
2: Ble slutt omkr. sist århundre skifte.  
3: Ble slutt visstnok bare av den grunn at  
sirupsøl er langt enklere å fremstille.  
4: En kokte en passende blanding av  
vann og sirup, og efter avkjøling  
til passende temperatur ble  
tilsatt gjær i passe mengde for å få  
"styrke" efter ønske  
5: Mange lager fremdeles hjemme-  
brygg (Tomtens).  
6: Vel mest til jul. Mange lager  
også til sommerdrik

7: Maltlegging, tørking og grøping  
av maltet ble vanlig utført av  
karfolk. Selve bryggingen ble  
utført av kvinnfolk  
8 Husmoren var som regel opp-  
lært i bryggingen og foresto denne.  
9: Som regel brygget hver for sig.  
10 Var alminnelig til jul. (Ikke  
andre tider).  
11 Var visstnok alminnelig å  
\[s. 2\]  
brygge 1 tønne øl (Øltønnen var oftest  
mindre enn 150 liter)  
12: Ble ofte slik at en væsentlig del  
av ølet ble igjen til våren - og ble  
da ubrukelig

13: Maltet laget de selv  
14: Hvis vedk. selv hadde følgende 3  
sorter korn, ble visstnok helst brukt  
1/4 rug, 1/4 bygg og 1/2 havre  
15: Ble brukt alminnelig bra korn.  
16-19. Ble benyttet en bordlem med  
passe høi ramme omkring - ofte en  
gammel dørkarm. Her ble kornet lagt i  
jevnt tykkt lag - visstnok omkr. håndsbredde  
tykkt - fuktet med vann og plasert  
på et passe varmt sted, oftest i fjøset  
20: Ble bredt kle over  
21-22. Ukjent her.  
23: Groen be godt og vel lang som kornet.  
24: Maltgroen.  
25: Visstnok bortimot 1 uke  
26: Har ikke fått opplyst at groen ble skilt fra.  
28: Maltet ble tørket pa kjone - et hus  
i to etasjer, overkjone og underkjone.  
I underkjonen var ovn gjort av stein-  
heller. Her ble fyrt. Her var liten høide  
under loftet - såvidt mannshøide.  
I loftet var en åpning i husets lengde-  
rettning, ca 20 cm bred - med 1 bord satt  
på kant på hver side - midt efter huset  
og rett over ovnen, her gikk varmluften  
opp. Ca 1/2 meter opp for denne åpning  
\[s. 3\]  
og i rettning med samme - innfelt  
i begge endevegger - var en tykk  
stokk (kalt "Bjørn") med nedfeldt  
spor (eller plan) på begge sider. Langs  
begge langvegger var tilsvarende spor  
innfelt i veggen, litt lavere enn i  
Bjørnen. Her ble lagt "Spili" (tykk l.)  
med anlegg i hver ende - d.v.s. i Bjørnen  
og i langveggen. Dette Spili besto av  
ca. 2 cm. tykke og en ca 8 à 9 cm brede bord  
lagt med ca 1 cm. åpning mellem hver.  
Oppa dette Spili ble det grodde maltet  
lagt til tørking. Tørking av malt tok  
i alm. 1 à 1 1/2 døgn  
Korn til mjøl ble i eldre tid også  
tørket på kjone. Likeså tørking av  
lin. Over-kjonen var ca 1 meter  
lenger enn under-kjonen - var utbyggd  
på den siden hvor inngangsdøren var

- dette for å ha plass foran tørke-  
    innretningen. Kjonen var plassert  
    i bakkeskrent for såvidt mulig å  
    ha vannrett inngang til overkjonen  
    og desuten en lun plass for under-  
    kjonen og fyringen. Inngang til  
    underkjonen var under ovenfor nevnte  
    utbygg  
    31: Skulde nærmest hva vi vil kalle for grøpes  
    33: Vites ikke å ha vært alminnelig.

34: Folk her i bygden kjøpte humlen  
i Christiania  
37: Ukjent her.  
\[s. 4\]  
38: Rosten, bryggekaret og øltønnen  
med "tretta" (trakt) (for å få tømt ølet i  
tønnen)  
39: Mest alminnelig med bruselåg.  
Har ikke fått opplyst at det ble brukt svovl.  
40 Ble brukt bruse (einer) og trestikker  
vel mest alm. av gran, lagt på skrå ned  
mot tapphullet og oppå ble lagt rughalm  
41: Tapphullet var på framsiden. Her  
var kran av tre. alm. kalt "Ture" som  
ble stengt med "tappen" som ogsa var  
gjort av tre  
42-60. Spørsmålene har jeg forelagt mange  
av de eldre her i bygden. Jeg har ikke  
kunnet få noe tilfredsstillende svar.  
Jeg forstår det slik at fremgangs-  
måten her i bygden visstnok har vært  
følgende: Maltet ble hatt opp i  
rosten - oppå rughalmen - så ble  
jevnlig skvettet kokhett vann med  
en øse over maltet. Dette ble holt  
på med - og vørteren som rant ut  
av rosten ble oppvarmet og skvettet  
over på ny flere ganger - intil en  
fant at det ikke var mere å få  
ut av maltet. Vørteren som skulde  
benyttes til vørterkake fikk en  
ekstra koking for å bli tykkere  
61: Melkevarm (ca 35 º C) Hadde karet  
stående inne i eldhus mens det "gikk"  
(gjæret)  
63: "Gang" Ble så langt tilbake som noen  
har hørt omtale her kjøpt på bryggeriene  
til hver brygging.  
\[s. 5\]  
65: Ble tildekket med et rent klede  
66: Til det ikke hørtes susing lenger  
67 Det dannet sig små bobler oppå og  
hørtes susing  
72 Var visst nok at det sluttet med å  
dannes bobler  
73: Å skake opp ølet  
81: Ble mest alminnelig lagret i kjelleren  
Ble vissnok mindre godt efter et par  
måneders tid

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste