Transkripsjon av filen #NEG_35_7663_Øs_Trøgstad

metadata sjå spørsmål | sjå fil

1: Nei  
2: Det ble mindre efterhvert fra \[?om\] 1900 og under  
første verdenskrig ble det helt slut p.g.a. forbud  
mot å bruke korn til malt.  
3: Grunden var meget den, at det var et veldig stort  
arbeide å brygge øl, den yngre generation lærte det ikke,  
kjørlene ble ødelagt og det var mye lettere å  
kjøpe øl.  
4: Det brygges fremdeles øl av sukker og sirup.  
samlet brisk med mye bær på, kokte låg og  
tilsatte sirup.  
5: Ja, Tomte-øl er ennå i bruk.  
6: Helst til jul.  
7: Mest for kvinner, som utførte selve bryggingen,  
mens menn satte bygg i støp og tilså dette  
under groingen.  
8: Ja, her i bygda Maren Gammelgård, som  
brygget for oss og endel andre.  
9: Hver familie for seg.  
10: Alltid til jul. Enkelte steder også  
til påske og til slåtten.  
\[s. 2\]  
11: Nei.  
12: Man hadde gjerne øl fra jul og til henimot  
påske.  
13: Nei, maltet ble laget på stedet.  
14: Skulde øllet være riktig godt, bruktes bare  
bygg - \[?"homlekjyn\] - eller blanding av bygg  
og havre eller bare havre. Noen særskilt åker-  
flekk kjenner jeg ikke til.  
15: Nei.  
16: Lagt i bløt i en sekk i bekken eller brønns-  
\[?råken\].  
17 Etpar døgn.  
18: I særskilt "maltkarm" eller i \[?kjærrekom\]  
ca 1/2 alens tykkelse.  
19: Det vet jeg ikke  
20: Ja, et klæe eller sekker.  
21: Ja. det ble rørt i maltet, gjerne med  
hændene.  
22: Vet ikke.  
23: Når det var grodd, så det hengte sammen  
som en torve.  
24: Vet ikke  
25 Ca 3-4 uker.  
26 Nei  
27 Nei, den tørket kort på tjona.  
28: 29 På tjone, på samme måte som  
korn til mel.  
31: Det måtte være meget grovt, kornet  
delt i 3-4. Det ble malt på særskilt  
\[s. 3\]  
maltkværn - en håndkværn. Disse ble efterhvert  
ødelagt og det var også en grund til, at det ble  
slut med bryggingen. På møllene blir det nemlig  
altfor fint, selv på sammalingskværn.  
32: Vet ikke  
33: Enkelte steder, men ikke almindelig.  
43: Humlen ble dyrket på gården.  
35: Det var vel først i de senere år, at man  
kjøpte humle, helst vilde man ha hjemme-  
laget.  
36: Vokste gjerne i stueveggen eller ved - inn-  
gangsdøren, ble høstet, når den var moden  
og tørket inne.  
37: Brukes ikke her.  
38: Maltkar, hvor maltet ble mesket,  
rostekar, gjerne på ben, med tapp og ture,  
bryggepander, øltonde og stor tretrakt  
når øllet skulde skakes op på tøndene.  
39: Med briskelåg, kokende varmt, så det dampet  
av det og lagt sekker over, så dampen blev  
i kjørrelet.

40 I rostekarret ble lagt en halmring rundt,  
så et stykke tre tvertover bunden med  
nedskårne hakk. \[Figur. tegning av hvordan hakkene var\] i hakkene ble lagt  
kjepper av gran (det måtte ikke være furu)  
som nådde ned til kanten av karret og altså  
var lengst på mitten, derover ble lagt brisk  
og tilslutt rughalm. Det var en kunst å legge  
rosten riktig.  
41: På framsiden, med tapp og ture.  
\[s. 4\]  
42: Bare briskelåg.  
43: Helst med mye modne bær.  
44: Maltet ble mesket i særskilt kar - maltkar  
med briskelåg og først silt i rostekarret.  
45: Mask, å maske.  
46 Vet ikke.  
47: Stod fra om kvelden til ved 2 tiden om  
natten.  
48 Ja.  
49: Først kokt.  
50 Vet ikke forholdet.  
51: Ja  
52: Vørter  
53: Den skulde renne sakte, tappen ble ikke  
tat helt ut av turen.  
54: Den ble slått op i bryggepanden og igjen  
helt over rosten, dette ble gjentatt flere  
ganger og så ble det smakt på vørteren,  
om den var passe, den skulde være søt  
og ha utpreget smak av malt.  
55: I en avskjæring, derfra over i bryggepanden.  
57: Endel av vørteren ble - iallfall i mit  
barndomshjem - tatt av til de herligste vør-  
terkaker. Jeg har også hørt om, at en  
høisætetavle til hver jul ble smurt over  
med vørter (som en slags fernis).  
57: Ja, flere ganger og tilslut med homlen  
som lå i en tøispose.  
58: Ble den lenge kokt med humlen, ble  
øllet sterkt og litt bittert.  
59: Mark.  
60: Til kreaturmat.  
\[s. 5\]  
61: Melkevarmt, målt med termometer.  
\[-62\]. Gjerne i bryggerhuset, eller hvis dette var  
for koldt, i et rom ved siden av.  
62: Vet ikke.  
63: Har aldrig hørt annet enn "ganggjær".  
64 Løst op i vørter og måtte gå op, før den  
ble helt i øllet.  
65 Med et klæe.  
66: Ca. 12 timer.  
67: Gjæren begyndte å flyte op.  
68: Fløttgjær, men noe særskilt navn  
på den, som sank tilbunds har jeg ikke  
hørt. Begge deler ble lagt ganske tynt  
utover et trau til den var helt tørr.  
Da opbevaret til neste gang. Men endel  
av gjæren ble brukt til vørterkakedeigen.  
69: Opbevaret tørrt i en krukke.  
70: Nei  
71: De lånte ofte av hverandre.  
72: Vet ikke.  
73 "å skake op".  
74: Nei  
75: Nei  
76: Nei  
77: Vet ikke, det var ikke almindelig.  
78 Nei  
79: Nei.  
80: Ikke helt op.  
\[s. 6\]  
81: I kjelleren. Det kunde holde seg godt  
i etpar mndr. Senere begyndte det å surne.  
82: Nei.  
83: Helst litt mørkt brunt og klart. Hvis  
maltet var for finmalt, ble øllet grumset.  
84 Nei  
85 Nei  
86 Ja.  
87: Det kjenner en ikke til.  
88: Nei.  
89: Nei, men det foregik gjerne om natten.  
90-98. Dette kjenner en ikke til.  
99: Ja, gjerne til jul.  
100: Ja.  
101: Honning (gjerne skogshonning) og vand  
ble kokt sammen og når det var passe  
avkjølt, tilsatt gjære. Sirupsøll ble  
aldri kaldt mjød.  
102: Vet ikke  
103: Ja.

Trøgstad 7/3 - 53.

N. Parr Mellbye.

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste