Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Ølbrygging
NEG_35_7590_Øs_Spydeberg
Transkripsjon av filen #NEG_35_7590_Øs_Spydeberg
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
1: Nei 2: Omkring 1870-80 tok maltølbryggin- en slut. En Enkelt\[-e\] holt skikken vedlike til omkring århundredskiftet. Han er nu død. 3: Bayerøllet kom - og brygging av sirupsøl ble alm. Det var lettere og enklere. - 4: Vannet ble kokt sammen med sirup (eller sukker - enkelte hadde også enebær oppi. Når så vannet var avkjølet til 35-40 º ble det tilsat gjer. De skulle stå varmt unner gjeringen og når denne sluttet ble øllet skummet og tappet på flasker. 5: Senere er Tomtebrygg o. lgn. blitt brugt. - Det er nu helst til 6: Jul det skal brygges øl. - B. - \[\_Den gamle brygging.\] 7: Det meste av arbeidet ble gjort av husfaren. Ialfald slikt som støip, setning, groning, tørking og malting av maling av maltet. - \[s. 2\] 8: Alle var nok ikke like gode i kunsten men at de brygget for andre var ikke alm. 9: I alm. brygget de hver for seg. 10: Det var nu til jul det skulle brygges. Likeså til bryllup og begravelser, o.lgn. 11: Hver gård hadde jo kjørel til ølbrygging - \[?Råste/Røste\] og øltønne - og størrelse på disse bestemte mengden av øl. - 12: Øl var en alm. drik og noe som hørte med til husholdningen, blannt annet brukt til ølost og "spøsølvelling" \[\_C. Malt.\] 13: Nei - det lagde de sjøl. 14: Bygg var alm. brukt herover - 15: og da av det beste. - 16: Først ble malt kornet satt i \[\_støip\] - hat opp i et kar og vann tømt 17 på - slik sto det døgn. 18: Så blei det tatt opp og hat i maltbenken til groning. - Her lå 19: det i en håndsbreds tykkelse. 20 Et åklede blei bred over. Det skulle stå varmt - enten i varmt rum - hvis ikke det ikke passet slik hadde somme det i fjøset. - 21 Det skulle røres i kornet fra tid til annen men noe serskilt nem- 22 ning for det arbeid blir ette brukt. 23: "Groen" måtte ente komme så langt at den den stakk fram av kornet da gav den vond smak på øllet. \[Figur. Tegning av et byggkorn med rotspirer og groe\] \[s. 3\] 25 Hvor lang tid groningen tok var noe avhengig av temperaturen i rummet og spireevnen i maltkornet. 26 Groe og rotspirer kunne fjernes når maltkornet var tørket, men groe som var synlig, men groe som var synlig måtte det jo helst ikke finnes på maltkornet. 27: Den gav vond smak 28: Maltet blei tørket på kjone og det var noe av en kunst å tørke malt - det måte ente bli brent. - 29: Tørket på kjone - \[?/samme\] tørke\[?rimkt/rummet\], som for malingskorn 31: Maltet skulle grovmales - hånd- kvern vart alm. nytta til det bruk 33: Det hennte nokk at somme hadde malt stående. Hadde mer enn til et brygg. \[\_D. Humle\] 34: Det var skikk at de avlet humlen sjøl. Somme steder vokser den her i vill tilstann langs bekkefar på 35 lune steder. Men den kjøpte humla ble regnet for den beste. 36 Humlen blei dyrket på lune steder ved en husvegg eller fjellvegg hvor ikke solen var altforvarm, da den trenger jevn fugtighet. - Efter høstingen blei den tørket og oppbevart opphengt i en sekk eller pose på loftet 37 Einer - iser bærene - brugtes av somme - de gav god smak. De tok helst greiner med mye bær på. \[s. 4\] \[\_E. Brygging.\] 38: Til ølbrygging bruktes "Stette" og "Råste" \[Figur. Tegning av "Stetta" og "Råsten"\] 39: Alm blei disse redskaper rengjort med enerlåg - kokende vann som de låg einerkvister oppi, andre brukte svovl - for å få drept alle uønskede bakterier som kunne skjemme smaken på øllet. 40 I bunnen på Stetta ble det lagt halm før maltet blei hat oppi. En stang som nederst passet til avløpsrøret i bunnen regulerte eller stengte for avløpet ned til råsten Unnerst i Stetta blei det lagt orepinner i Kors og ovenpå halm som sil. - \[Figur. Tegning av Stetta med stang, avløpsrør og Råsten med \[?Ture\] med tapp\] 41: Tappehullet i stetta var i bunnen og stengtes med en stang som passet i tappehullet. 42: Mest bruktes einelåg 43: og da gjallt det å finne kvister med mye bær på 44: Maltet vart fyllt opp i stetta \[-og\] så slog de lågen over maltet og satte liten åpning i bunnen slik at lågen bare rant sakte igjennem; men først hadde de hatt maltet i meskekaret og bløtt det opp etter tørkingen. - 53: Fra stetta rant så vørteret ned på råsten. De skulle renne sakte - bare sige gjennem \[-vort\] maltet. Det blei fyllt på \[s. 5\] \[Transkriptørs kommentar: Tekst fra s. 5 utenom svarrammen\] Da jeg aldrig har set ølbrygging men bare hørt snakk om det blir det jeg kan fortelle nokk mangelfullt. 53 låg flere gange. Det blei brygget et slags tynnt øl "spøssøl" som man kalte det av det en tilslut tok ut av maltet. Det beste var jo det første - vørteret. Det var om en så må si "vrakvørteret" som bruktes til "spøssøl" - dette øl bruktes til velling. Det som blei igjen i stetta var masken. - Gammel erfaring tilsa hvormye vørter det trengtes til f.eks. 1 tynne øl og det var jo det alm. til jul å brygge et slikt kvantum - 55: Vørteret blei så tappet av råsten (og tilsat den mengde vand - låg - som en ønsket til brygget. - ) - silt gjennem et klæde - hat på råsten igjen den mengde som de trodde trengtes og som de ville bruke til bryggingen men først var vørteren kokt. Så blei råsten fyllt med kokt låg. Svakt eller sterkt øl var jo gitt 58 med mengden av vørter. Å brygge på råsten bruktes av enkelte men skulle en ha mye øl bruktes bryggekarel. \[Figur. Tegning av bryggekar, med tekst: Dette hadde stor vidde og tok optil 300 l. -\] F. Gjæring. 61: De som ikke brugte råsten til brygging av øl brukte bryggekar. Den mengde vørter og låg som trengtes blei hat opp i bryggekaret - slike kunne ta opp til 200 l. og mer (Råsten som regel bare omkrig 100 l. - 150 l. Når inhollet var passe varme - \[s. 6\] "mjølkelonka" (ca. 35º) blei gjeren tilsat - "gang" som de gamle sa. Bryggekaret skulle stå varmt og måtte ette miste varmen - da tok gjerningen for lang tid og kunne stoppe helt opp. Det blei dårlig øl Gangen blei løst opp i lunkent vann, eller låg og tømt over i karet. 65 som så blei dekka med klær for å holde jevn temp. 66: Når gjæringen sluttet opp var øllet ferdig til tapping - "skaking" men først skulle det skummes. Hvor lang tid gjæringen tok var av- hengig av temp. 67: At øllet gjerte kunne en både høre og se. 68: Noe navn på ølgjeren (top og bun) kan jeg ikke gi. 69 Men når de hadde brygget tok de "gangstokken" - en kavle med skår i og tullet runnt i ølgjernen så blei kavlen drysset over med mjøl de lot den så tørre et minut eller to så ned i ølgjerne igen og så bakes i mjøl igjen og slik holdt de på til kavlen fik en skikkelig tykt belag med deig av ølgjer og mjøl - nu var det blit "gangstok" og denne blei hengt opp unner taket til tørk. Ved å skave av noen skiver av gangstokken hadde de så gjer til neste bryg eller til baking. 71: Surdeig - en knoe tatt av gjeret \[s. 7\] brøddeig og oppbevart til neste gangs baking vart brukt til gjæring av brødet før den tid gjær vart å få kjøpt hos landhandleren - og da hente de nok at kjerringen lånte surdeig av hverandre. - 73: Når øllet sluttet å gjære og det var skummet måtte jo alle i huset smake på brygget før det "blei skaket opp" - tappet på tønna - noe serskilt ølgilde da er en ukjennt ting. 79 Men gik kjentfolk forbi unner tap- pingen vart de nokk budt på øl. - 80 Ølkaggen skulle ha et lite tomrum men noget spesielt mål for dette er ukjennt. 81-82 For at øllet skulle holde seg lengst mulig blei de oppbevart i kjelleren. G. Meninger og Truer. Ølet skulle jo helt vere mørkt ellers tydde det på at det var spart på maltet - også burde det jo vere sterkt, slik at håret reste se på hue på,n" - når en drakk. Noe serlig mer med hensyn til overtruer og slikt er her ukjennt. 99-103 Mjød har nok vert brukt men i langt mindre målestok da de jo var yterst få som hadde bier her i gamle dage Mjød vart regna for kvinfolkdrekke. \[s. 8\] Den redskap en trengte for ølbrygging var maltbenk \[Figur. Tegning av "maltbenk"\] bred og flatbunnet kasse - for groning "Stetta" - \[Figur. Tegning av stette\] "Råsten" \[Figur. Tegning av de forskjellige karene brukt til ølbrygging. Tekst til tegningene: "Her rant vørteret ned i \[?røsten\] Avløpet var ut mot kanten av stetta. - ikke mitt i bunnen. - Tapp - Ture var lagd av træ. - "Bryggekaret var bredt \[-og\] kar. -\] Da det idag ikke lenger finnes nogen her av de gamle, de som virkelig kunne kunsten - blir disse noteringer bare det som en har hørt fortalt - Men de redskaper som trengtes, og som ovenfor er tegnet finnes enda somme steder på gårdene Står nu som gammelt "skrot". - Spissølet - "spøssøl" - som det her blei kalt - var øl som vart brygget av vørter som vart lagd når en først hadde tatt det beste ut av maltet, til godt øl. Til jul hørte det med at de skulle vere "vørterkake" - brød bakt av mel tilsat vørter. - "Spøssølet" vart brukt til velling og som tystedrikke. Det var tynnt øl.
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste