Transkripsjon av filen #NEG_35_7485_Ak_Kråkstad

metadata sjå spørsmål | sjå fil

1:  
Nei, helt ukjent.  
2:  
Brygging av \[\_maltøl\] har nok sluttet  
omkr. århundreskiftet 1900 eller noe før. Jeg  
kom som seksåring hit til bygden i 1897, men  
har ikke sett noe til eller hørt om brygging  
av maltøl her. Gårdbr. Svend Østby, innfødt  
Kråkeling høyt oppe i 60 årene med interesse for  
historie og tradisjoner, er enig med meg i at  
brygging av maltøl tok slutt noe før  
1900: Han kan dog fortelle om en, stasjons-  
mester Fasting (stril), som fortsatte hermed  
til sin avgang omkr. 1912. Da det ellers var  
slutt med det hos det alm. bygdefolk, kan  
S. Østby ikke erindre hvordan bryggingen  
foregikk.  
3:  
Årsaken til at bryggingen sluttet var  
(etter Østbys og andres mening) at folk likte bedre  
det kjøpte øl, man sparte arbeide, under all  
bykjøringen av landbruksprodukter til Oslo fikk  
kjørerne smak på byølet, særlig bayerøl.  
Innflytelse fra forskell. organisasjoner er  
\[s. 2\]  
temmelig utelukket, da avholdsorganisa-  
sjoner ikke har eksistert her i bygden og  
heller ikke andre foreninger med avhold  
som formål.  
4:  
Brygging av sirupsøl med eller  
uten humle har vært drevet og drives  
nok noe ennå. Man kokte sammen  
sirup og vann med sukker og hel inge-  
fær, hel nellikk ble lagt nedi væsken  
i en pose og helt til slutt gjær.  
Her gis en gammel oppskrift på sirups-  
øl:  
15 l. vann, 1 fl. bayerøl, 1 kg farin,  
hvorav omtr: 1 skje brunes til farve. Bland-  
des sammen kaldt og tappes på flasker  
med en gjærbite stor som en ert på hver  
flaske. Settes bort 3-4 dager.

5:  
Øl av "Tomtens" hj. brygg brukes. Min  
hustru lager et helt fortreffelig, velsmakende  
og sunt øl av "Tomten", men man kan også  
bli servert hjemmelaget øl som er mindre  
enn godt.

6:  
Det er, såvidt jeg kjenner til det,  
bare til jul at man lager øl på  
den nye måten.  
\[s. 3\]  
Da tradisjonen om den gamle hjemme-  
brygging er såvidt utvisket som den er,  
må besvarelsen av dette og de følgende  
avsnitt bli ufullstendig. Jeg holder meg  
til hva hr. S. Østby og gbr. M. Ruud (80 år) har  
kunnet fortelle.

7:  
Arbeidet med å skaffe malt og sørge  
for groning og maling falt på mannfolkene,  
mens resten, i henhold til den vanlige for-  
deling av husarbeidet ble overlatt kvinnfolke-  
ne.  
10:  
Såvidt vites bare til jul.

C.  
13:  
Da bygg vanligvis ble dyrket på gårdene  
laget de iallfall i eldre tider maltet selv.  
I den senere tid ble nok noe kjøpt ved  
bryggeriene.  
D.  
\[-Hr.\] 34.  
Hr. Østby kjenner til at der ble dyrket  
humle i bygden.  
37:  
Bær av \[\_einer\] ble brukt.

E.  
38  
Navnet \[\_roste\] eller rostekar er kjent. Østby  
minnes at karet hadde 3 ben og tapphull  
på siden ved bunnen.  
\[s. 4\]  
45:  
Ordet \[\_meske\] er kjent.

38:  
At der ble bredt et åkle over er sikkert.  
(Jeg så det som smågutt på Nordby i Våler omkr.  
1895:  
56:  
Medisinsk bruk av vørter ukjent.

F.  
69:  
Erindringen herom temmelig usikker.  
De foran nevnte personer mener at gjæren  
ble \[\_tørket\].  
76:  
Stm. Fasting serverte øl på venteværelset.

G.  
Tør ikke besvares.

H. Mjød.

101:  
Det huskes at man laget mjød av  
avfallet fra bikuben, men om fremgangsmåten  
er erindringen usikker.  
Man kjenner \[-\_ikke\] til at øl av sukker  
eller sirup ble kalt for mjød.  
Mjød som medisin - ukjent  
103:  
Mjød ble regnet som kvinnedrikk.

- o -  
    Kråkstad 2. jan. 1953.  
    Ærbødigst  
    Osc. Nordby

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste