Transkripsjon av filen #NEG_35_7328_Øs_Askim

metadata sjå spørsmål | sjå fil

A.  
1: Nei - ikke maltøl.  
2: Det ble slutt omkring 1910. Men tradisjon  
om det er ikke borte.  
3: Det ble slutt fordi det var for tungvindt  
og tok for meget tid.  
4: Det er fremdeles vanlig å brygge øl  
av sukker, sirup og enebær.  
Først kokte en brisken og avsilte den,  
tilsatte en sirup og sukker, avkjølet  
til "melkevarmt" og satte til gjær og  
lot det stå og gjære - ett døgn.  
Så ble det "skaket opp", dvs. å  
tappe på flasker.  
5: Det er nokså vanlig med Tomtebrygg.  
6: Især til jul, og ellers til festlige  
anledninger  
\[\_B\]  
7: Husfaren laget maltet og ved  
brygging\[-en\] laget mennene i stand  
"rosten" ellers var det kvinnene  
som forestod brygginga. - husmoren -  
de andre var håndlangere.  
8: Det var ofte husmannskonene som  
hjalp til, og de var flinke.  
\[s. 2\]  
9: Det var ikke vanlig at flere familier  
slo seg sammen.  
10: Til jul, påske, bryllup, begravelser  
og andre store anledniger og til  
slåtten.  
11: Gjerne en tønne -  
12: Det varte gjerne ikke så lenge,  
men så lenge en hadde , trakterte en  
tilfeldige gjester.  
\[\_C.\]  
12: Nei - det var vanlig å lage det  
selv.  
14: Til malt bruktes alltid bygg.  
15: Det ble brukt godt bygg.  
16: Litt forskjellige måter. Enkelte  
tok en sekk bygg og senket ned i  
en balj med vann og lot det stå  
natten over. Siden slo en det  
bløte kornet i vide kasser (karmer)  
og lot det stå i stallen eller et  
annet sted hvor det var passe  
varmt. Andre hadde kornet i tett  
trekar, fuktet og lot det stå og  
gro i stallen (la over et klede).  
17 Det skulle stå til gropiggen  
var passe lang - en 3-4 cm -  
18 (Se ovenfor)  
19 Det var forskjellig.  
20 Ja -  
21: Nei. ikke det en vet.  
22: Bortfaller.  
23 Så på groen.  
24: Gropiggen  
25: Etter som tempraturen var.  
26: Det var ukjent å fjerne gropiggen  
\[s. 3\]  
27: Ikke det en vet satte den vond smak.  
28: Maltet ble tørket på kjona.  
29 I eldre tid tørket en alt som kom på kjona,  
men en fortsatte med å tørke maltet der  
etter at en hadde begynt å tørke kornet  
på mølla som skulle males til mel.  
31 Ikke males fint, maltes grøpkvern.  
32: Kjenner ikke til at man blandet i halm.  
33: Det var vanlig å lage så meget malt  
at en kunne brygge flere ganger.  
(\_D\]  
34: Det var vanlig her å kjøpe humle i butikken  
35: Bortfaller.  
36: - " -  
37: Særlig einer ble brukt til å sette  
smak på ølet.  
E  
38: Rostekaret, en stor gryte, en avskjæring.  
39: De ble vannet og skurt med sodavann  
og siden grundig vasket med briskelog.  
40: Som sil i bunnen brukte en ofte en  
stor slev som det var såret hakk  
i kanten på. eller en tok en planke-  
stump og satte noen pinner i \[Figur. Tegning av plankestubb med pinner\] (rostetreet)  
over rostetreet la en en halmvisker. De  
måtte legges fint, med stråene en  
vei. Over halmen et tykt lag brisk.  
Ikke noe spesielt navn. Det kaltes å  
legge rosten.  
41: Tapphullet var på siden. Stengte  
med tapp  
42: En brukte både vann og einerlog. helst  
brisk med mye bær på.  
43 Nei.  
44: En kokte maltet først i vann  
\[s. 4\]  
så øste en det opp i rosten, og siden  
holdt en på å øse over enerlog.  
Einerlogen ble silt i rostekaret.  
45: Ikke noe spesielt navn.  
46: En så og smakte på vørteren, og  
spedde på med einerlog til en fikk  
det kvantum en vill ha.  
47: Et døgn eller så.  
48 Ja.  
49: Se 44.  
50 Til en fikk passe blanding.  
51: Ikke så lenge.  
52: Vørter.  
53: Smått.  
54: Smakt på diskutert. Brun og  
passe sterk og søt.  
55 Tappet i en holk.  
56: Den første, den tykkeste og beste  
ble tatt av og brukt i vørterkake-  
deigen.  
57: Som regel kokte en ikke vørteren opp  
flere ganger. Humlen ble lagt i en  
pose og kokt og lågen øst opp i  
rostekaret. En kjøpte gjerne humle  
for en 20 - 25 øre. I en holk.  
58: Ølet ble svakt eller sterkt etter  
som en helte over meget eller lite  
vann. Det første kaltes vørter.  
I gamle dager lot en masken bli stående  
i rostekaret, og så helte en ove  
kalt vann, og fikk et tynt øl -  
spøsøl - dette ble brukt til spøs-  
ølvelling - som var meget allminnelig -  
59: Mask.  
60 Masken ble bare nyttet til dyrefor.  
\[s. 5\]  
\[\_F\] \[\_61.\] Ølet skulle være "melkevarmt" eller ha  
kropstempratur - En kjente med fingeren  
om det var passe varmt.  
Karet stod i kjøkkenet.  
\[\_62\]. Når de ble for sterkt avkjølt, dekket  
en godt til med klær og fyrte i ovnen  
langt utover kvelden.  
63: Gjæren kaltes "gang" senere gjær.  
64: Gjæren ble oppløst i vørter. Lunken -  
65: Med klær.  
66: Det stod som regel et døgn.  
67: En hørte det suste -  
68: Bunngjær og toppgjær. Bunn-  
gjæren ble gjemt til neste gang.  
69: Den ble oppbevart i en tre-  
bolle, enkelte brukte også å  
smøre gjæren utenpå en ujevn  
trestokk som de oppbevarte på  
stabburet.  
70: Nei - ingen forskjell.  
71: I eldre tid var det å låne - i de siste  
50 år har de kjøpt.  
72: En smakte på det, og når det var  
passe sterkt, avbrøt en gjæringen  
ved å avkjøle det.  
73 Det fyltes på tønne. Kaltes å  
"skake opp" ølet.  
74: Huset folk smakte på ølet, men  
ellers ingen andre sermonier.  
75: Naboer fikk smake når de kom  
innom, men ble ikke budsendt.  
76: Nei - ingen gilde.  
77: Brygge sammen var ikke vanlig.  
78: Ølet måtte spares til julen eller  
den anledning det var brygget for  
\[s. 6\]  
79: Ja, især i julen.  
80: Nei, en håndsbredd fra spunset.  
81: Lagret det i kjelleren. Det holdt seg  
så lenge det var noe igjen.  
82: Det måtte stå på et kjølig sted om  
sommeren.  
G.  
83: Det skulle ha en fin brun farge.  
84: Nei  
85: Ja, en matte undskylde seg hvis  
ølet var blitt for svakt,  
86 Særlig juleølet skulle være sterkt og  
godt.  
87: En kunne være uheldig med bryggina, men  
ellers ingen overtro.  
88: Nei - har ikke hørt om det.  
89: Nei, bare når en ikke hadde tid om dagen.  
90: Bare for at det skulle være varmt  
inne - "Ikke så mye flukt i dørane".  
91: Nei -  
92: Bort faller.  
93: Nei.  
94: Bort faller.  
95: Nei.  
96: Bort faller - ukjent.  
97 Juleølet skulle brygges en 8 dagers tid  
før jul, dagen spilte ingen rolle, men  
på vintersolhvervsdagen skulle en  
ikke brygge eller gjøre andre storarbeider.  
98: Nei -

H. 99. Mjød var det ikke mange som lavde,  
bare de som hadde bier  
100 Nei.  
101: Ja, en husker enkelte. Etter at en  
hadde fått ut det meste av honningen  
\[s. 7\]  
ved å varme vokstablene, tok en og la  
vokstavlene i vann. Etterpå silte en fra  
vannet, og siden var det samme  
fremgangsmåte som ved vanlig øl-  
brygging.  
Øl av sukker og sirup ble ikke  
kalt mjød. Det var sirupsøl.  
102: Nei - ukjent. Ansåes bare som  
godt drikke.  
103: Ja.

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste