Transkripsjon av filen #NEG_2_344_Ak_Skedsmo

metadata sjå spørsmål | sjå fil

\[\_Transport av høy.\]

I Lillestrøms nærmeste omland er det  
nå lite en kan få opplyst om de ymse  
måter som høyet må ha vært transportert på  
ner gjennem tidene også her.  
Med hensyn til spm. 1 forteller hei-  
melsmannen at han ikke kjenner til at  
en brukte andre måter på husmannsplasser  
og mindre bruk en på de vanlige gårdene.  
Hadde en ikke hest, lånte en av dem som  
hadde.  
\[\_Spm. 2\]: En bærer nå høyet til hesja -  
karene med høygaffel, kvinnene med riva  
\[\_Spm. 3:\] Utløer fins enkelte steder. Nå  
for tida kjøres i så fall høyet heim på  
høyvogn, også om vinteren. Men inntil  
for en "60-70 år" sia brukte en om vinteren  
\[\_slede\] (intet spesiellt navn på den). Denne  
sleden hadde bare \[*to meier\]; lemmen  
var bre, idet den var bygd ut over meiene.  
Den var forsynt med en karm av\[* bord\].  
\[\_Spm. 4\]: Det brukes firehjulet vogn nå;  
\[s. 2\]  
men for "60-70 år" sia bruktes tohjulet  
vogn. Heimelsmannen tror sikkert å huske  
at denne hadde \[*aksel av tre.\] Den hadde for-  
an en slags slede ("to meier"), men tyng-  
den hvilte på vognakselen. Som motset-  
ning til denne gamle tohjulte vogna  
kalles den nå brukte også "firehjuls høy-  
vogn" - eller også bare "høyvogn". Dette er  
en spesiell vogn for kjøring av høy og korn.  
Den er 3-3,5 m lang og ca 1,20 m. bre.  
Den lille vogna foran kalles "forstilling",  
og er forbundet med høyvogna ved hjelp av  
en tapp.  
Av høy går det ca. 250 kg. på et lass.  
Høyet blir lesset med gaffel, og alt høyet  
tas med. Lasset festes med en stang,  
\[*"bennestang"\], som har et "lekke" i hver  
ende.  
Om spm. 5 og 6 kan intet opplyses.

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste