Transkripsjon av filen #NEG_27_10847_Ak_Bærum

I ca 1900-1910 var det vanlig på gårdene her i bygden å kjøpe flere kasser med makrel om høsten til salting, men jeg skulle anta at man tidligerere også saltet sild til eget bruk da sild og villing var fast kost til frokost. Ellers var lutefisk vanlig middagsmat, servert med senneps saus. På øyene fra Lysaker og til Slependen samt i Sandvika bodde adskillige yrkes fiskere og deres koner gikk gjerne rundt i bygden og solgte fisken som de bar i store kurver med vass-sele. Det var de vanlige fiskesorter torsk, kolje, hvitting og makrel. Om sommeren hadde de gjerne med seg ål som ble lystret i Engervannet ved Sandvika og det hørte med til hande- len at fiskekonen flådde den. Da fikk hun spiker, hammer og en bordbete som hun spikret ålen fast til og så trakk hun skinnet av med et rykk. Om høsten kom hun gjerne med fin ansjossild som ble saltet ned med alskens krydder i stenkruk- ker. Det gjaldt for å være litt av en kunst å legge ned fin ansjos. \[s. 2\] 20 Til lutefisk ble brukt \[?"røskjær"\] som ble lutet med lut kokt av bjerkeaske 22: Fiskesuppe var vanlig middagsrett. Den ble alltid kokt på fersk fisk (undtatt torsk) tilsatt gulerøtter, gressløk og syltet portulakk. Den ble jevnet med mel utrørt i søt melk, tilsatt sur fløte, suk- ker og edikk. Til jul og andre festdager ble der all- tid laget fiskemat, fiskeboller og fiske- pudding. Fisken ble skrapt, gnidd og støtt, spedd med kokt melk og fløte. Skinnet på tørrfisken ble løsnet, tørket og brukt til klareskinn. Lagre Lagre og merk som ferdig

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste