Transkripsjon av filen #NEG_27_6175_Øs_Rakkestad

A. \[\_Saltvannsfisk.\] 1: Så vidt en vet,har korn,kjøtt,smør og poteter bare unntaksvis vært brukt som byttemiddel for å få fisk.Med unntak av sild og litt makrell spiste folk i eldre tid lite saltvannsfisk her i bygda. 2: Direkte byttehandel var det som sagt,lite av.Bønde- ne solgte gjerne produktene sine i en by og kjøpte så fisk hos fiskehandleren.Den byen som folk her i bygda hadde mest samkvem med i eldre tid, var Halden. 3: Bøndene kjøpte mest sild.I regelen ble den kjøpt sal- tet.Den ferske silda ble gjerne spist med en gang.Men det ble også brukt en del tørrfisk. 4: Nu bruke en de vanlige fiskeslag-mest torsk og sild. 5: Folk i bygda kjøper fisken i forretningene på stedet, som skaffer den fra fiskeridistriktene. 6: Faller bort. 7: En spiser mer fisk nu en før.Grunnen er ikke bare den at mange liker fisk bedre enn kjøtt og flesk,men at den i regelen er billigere. 8: De fleste liker nok fersk fisk bedre enn konservert. 9: Her i bygda har laks alltid vært en sjelden rett på \[s. 2\] bordet både som hverdagsmat og helgedagsmat.I eldre tid ble laks i det hele tatt ikke brukt. 10: Det blir aldri kjøpt uetende fisk. B. \[\_Ferskvannsfisk.\] 11: Det er alltid blitt fisket en del gjedde,åbor, mort og i de senere år aure-mest som tidsfordriv.Men dette fiske har aldri hatt noen økonomisk betydning for bygda. 12: Det ble fisket om sommeren,og av og til om vinteren også. \[\_Konservering av fisk.\] A. \[\_Saltvannsfisk.\] 13: Fisken ble kjøpt saltet eller tørket. 14: En tørket ikke sild. 15: Med unntak av saltet sild spiste en ikke noe an- net fiskeslag speken. B. \[\_Ferskvannsfisk.\] 16: Ferskvannsfisken ble alltid spist fersk. \[\_Hvordan en lager fisken til.\] 17: Etter ønske spiser en fisken enten kokt eller stekt. Småfisk blir gjerne stekt. 18: Fersk fisk blir kokt i rent ferskvann tilsatt med en passende mengde salt.Saltmengden er vel den samme nu som før,men kan nok variere litt etter husmorens smak. 19: Saltet eller fersk fisk ble gjerne stekt i fleske- fett eller smør i stekepanne.Men i eldre tid var det \[s. 3\] vanlig å steke salt sild på glørne i peisen.Noen stekte nok annen fisk på den måten også. \[\_Lutefisk\]. 20: I eldre var det alminnelig at en lutet tørrfisken selv,og mange gjør det fremdeles.Men for omkring 20-25 år siden tok mange forretninger til å lute fisken. 21: Ferskvannsfisken ble enten kokt eller stekt.Hvis en hadde dårlig råd på fett,ble den kokt. \[\_Fiskesuppe\]. 22: Fiskesuppe var vanlig mat i den utstrekning det ble brukt fisk. Den ble kokt på utvannet salt fisk eller på fersk fisk-helst det siste.Suppa ble tilsatt en mjøl- jevning og grasløk eller persille-blad.Fiskesuppe blir regnet for å være en gammel rett,og i de fleste hushold- ninger blir den nu brukt mer en før. 23: Mange lager fiskesuppe av større ferskvannsfisk. \[\_Sild.\] 24: Salt sild ble spist enten speken eller stekt på glørne,og fersk sild enten kokt eller stekt.Den ble spist til flatbrød eller poteter eller ofte begge deler. I eldre tid var det vanlig å ha sild til middag to da- ger i veka. 25: Å lage sildegryn har vært lite brukt her i bygda. Den lages i regelen på følgende måte: Først koktes en passende mengde hele bygg-gryn i vann.Så ble silda renset og delt opp i 4-5 stykker.Noen tok ryggbenet ut-andre ikke.Når grynene var omtrent ferdigkokte,ble silda sam- men med hodekål,gulrøtter og persilleblad hatt oppi,og suppa kokte så videre til den var ferdig.I steden for \[s. 4\] kål brukte noen grasløk. Oppskårne,skrelte popteter hørte med. 26: Så vidt en vet,be det i eldre tid ikke lagd fiske- pudding.Den er en nyere rett som er blitt alminnelig de siste 25 årene.I regelen lager ikke husmødrene den selv, men kjøper den ferdig. 27: Det er vanlig nu å kjøpe hermetiserte eller ferdige fiskekaker og fiskeboller. \[\_Særskilte fiskeretter.\] 28: Det ble ikke lagd noen særskilt rett av fiskelever. Den ble kokt eller stekt sammen med den øvrige delen av fisken. 29: "Kams" eller noe lignende er ukjent her. 30: Torskelever som stekefett har ikke vært brukt her hverken før eller under krigen. 31: Faller bort. 32: Rogn og mjølke ble lagd til på samme måte som le- vera. 33: Boller av mjøl og torskerogn er ukjent her. 34: Det fete kjøttet ved finnene på kveite ble spist som det øvrige.Kveite har så godt som vært ukjent her i bygda helt til for omkring 30 år siden. 35: En slik rett som "longstuven hin lange" er ukjent. 36: Hode,ister,mage og svømmeblære ble brukt til grise- og hønsemat.Til klareskinn ble brukt skinn av tørrfisk. \[\_Skalldyr\] 37: I eldre tid spiste en sjelden krabbe og hummer her i bygda.Men nu da disse matsortene er å få kjøpt hermetisk i bu- tikkene, spises en del.Flodkreps er blitt spist her. 38: En spiste ikke blåskjell eller andre muslinger. Lagre Lagre og merk som ferdig

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste