Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Transport av høy
NEG_2_203_Ak_Lørenskog
Transkripsjon av filen #NEG_2_203_Ak_Lørenskog
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
Høykjøring paa gaardene. Her i bygden som det er forholds- vis flatlent, blir det almindelig høyvogn, til en hest, som blir brukt til høykjøring. Disse vogne har jo forandret sig endel i gjennem tidene, nu er det jo fabrikmessig utførte vogne som blir brukt. Jeg skall nu forsøke å forklare hvordan en høyvogn blev laget i min ungdom. Bygdesnekkeren som laget redskapen til bonden forlangte som regel at han skulle holle materialer selv. Når han skulle ha ny hyivogn måtte han finne 4 gran- trær ca 4 a 5 tommer tykke og med en grov rot som var vokset nogenlunde i vinkel ut fra stam- men. To av disse træer blev så kappet til vognens legne og teljet firkantet både stammen og roten, disse blev så lakt ved siden av verandre med cirka 1 1/2 alens mellemrom efter vognens bredde \[s. 2\] festet til bakakselen og et tvertre foran, med røtterne op bak, disse dannet da, med sprosser i mellem vognens bakkarm. de to andre trær blev så kappet ganske korte og festet med \[?skrueboter\] oppe pa de to før nevnte foran og dannet så vognens forkarm, Forakselen og draget var laget med en forhøyning på mitten her var nedboret en jernbolt og så blev \[-vognen\] der boret et hull i tver- træet foran hvor vognen blev sat løst ned på bolten slik at vis vgnen med lesset veltede stod hesten med forstillingen igjen. Så var det hekker pa begge sider disse var lavet som stiger med en grøvere list øverst og nederst med runne sprosser i mellem. Lesset blev festet med "lessestang" en svak buet stang helst av rogn \[-med\] til å legge over lesset, med kjettinger i begge enner med kroker til å feste i vognens \[-hekke\] karme foran og bak. På de mindre steder hvor di ikke har hest blir det å bære høyet i hus, enten på bærebårr eller i tau. Bærebår\[-r\]en består som regel av to stevrer med tvertrer. Transporten av høy til hersjen føregår på gårdene med slæperive, før blev det brukt høygaffel. Jeg kan huske \[s. 3\] at min far som var husmann i Sørum omkring 1895 lavde høygaffel av en klyftet rogn. Noen utmarksslåt har vistnok ikke forekommet her i bygden. Fra min ungdom kan jeg huske at det var fløtegrøt til middag den dag \[-det\] man var ferdig med slåtånna, denne kaltes slåttegrøten.
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste