Transkripsjon av filen #NEG_27_5453_Øs_Idd

A. For Idd var Iddefjorden i gammel tid av meget større betydning end nu baade som færdselsvei, for sjømandskap som levevei og som ernæringskilde. Nu søker bare de gaarder som ligger ved fjorden ut paa den. Jernbane, riks- vei nr 1. og fylkesvei skjærer gjennom hele herredet. Sjømandskap som levevei er helt forfaldt, og der foregaar bare et lidet hjemmefiske for de nærmeste gaarder og stenhuggerhjem. Den største del av herredet\[-s\] er indlands- gaarder og hjem. I gammel tid foregikk der fra skogsgaardene og hjemmene der et ganske rationelt fiske i sjøer og vand med \[?vaddrag\], garnfiske, aaalefise i tiner og smaafiske med stang. I sjøer med ørret, røie og sik ble fisket og lagret for vinterbruk. I sjøer med gjedde, \[-og\] abor og mørt ble det nærmest et sommerfiske uten lagring. Om vaaren ble der tatt en del isgjedde. Lekeplassene for ørret, sik og røie ble ydet en vis\[-t\] rationel pleie. \[s. 2\] Laksefisket spilte og spiller fremdeles en rolle for de gaarder ved fjorden, hvor laksen gaar op som f.ex. Berby herregaard og Brække. Sjømandsskapet som levevei døde hen i 1880-90 aarene. Mina Alette Stumberg f. Hefsrød f. 1865 1: Erindres ikke. Linfrø ble byttet med salt. 2: Ukjendt. 3: Bare tørrfisk til lutefisk. 4: Fersk og salt sild, makrel. 5: Kjøpes i Halden eller i fiskebiler fra Halden. Imellem ogsaa i landhandleriene. 6: Et lite hjemmefiske ved Iddefjorden. 7: Nu spises mer fisk. fiskebiler. 8 Ja, fersk fisk foretrekkes. 9: Paa gaarder med laksefiske satt arbeidsfolka som betingelse laks bare to ganger i uka. 10: Skalldyr avskyes. Ved stort sildefiske ved kysten er sild brugt til kuer og til gjødning paa jorden. 11: Ørret, sik, røie, abor, gjedde, mørt. 12: Fersk fisk ble tatt mest først paa sommeren. I ørretvandene ble tatt for vinteren om høsten. 13: Ukjendt. 14: - - 15 - - 16: Laks ble speket og røkt før i tiden. 17: Almindeligst kokt. 18: Kokt i saltvand. Knytnæve salt til fisk for 6-7. personer. \[s. 3\] 18 Man saltet kokevandet først. Mer salt nu. 19: Salt sild paa glør, stekte smaaabor i smør. 20: Ja, en lutet tørrfisken hjemme. Fra 1887 kjøpte vi lutefisken i Halden. 21: Den ble kokt og stekt. 22: Ikke meget brugt. Kokevandet efter stor abor ble til fiskesuppe med græs- løk, smør med melkejævning. Gam- mel rett. 23: Ja. 24: Salt sild, engang om dagen. 25: Ikke brugt hjemme hos os. 26: Aldri hjemme. Ja begge deler nu. 27: Der kjøpes hermetisk fiskemat og fersk fiskemat i Halden. Almindelig \[-28\] at bruge fiskepudding (i over 50 aar) ved større anledninger. 28: Ukjendt. 29: - - 30: Bare under krigen, neppe i bondehjem. 31: Ukjent. 32: Torskerogn kokes og stekes siden 1ste verdenskrig. 33: Ukjendt. 34 - - 35 - - 36: Skinnet av tørrfisken til julelutingen ble brugt til kaffeklaring. 37: Noen faa spiser reker nu. 38: Ukjendt. A Ovenstaaende hjemmelsmand er opfødd paa stor skoggaard ved gjedde, abor og mørt vand. Lagre Lagre og merk som ferdig

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste