Transkripsjon av filen #NEG_2_176_Øs_Spydeberg

metadata sjå spørsmål | sjå fil

1: Høiet blir nu overalt kjørt ihus  
med hest - Den som ingen har får  
sågodtsom altid lånt.  
Utmarksslåtter finnes ikke her.  
Har heller ikke været brukt

2: Den tid husmannspladsene var  
alm. - de er nu sågodtsom alle  
nedlakt - blei \[-det\] nok mangen  
en gang høiet båret i hus av hus-  
mannen eller kanskje av kjerringen  
hans når "uveiret sto en over hue",  
og det ikke var råd å få hest fram-  
me på gården. -  
De bar da høiet ihus i "Reip" -

- hampetau med isat "hæl" -  
    \[Figur. Tegning av reiphæl. Med tekst: Reiphæl - lagd av einer - eller smid av jern\]  
    De bar over skulderen - Barna hjalp  
    nok til sågodt de kunne. -  
    Her er jo på flatlandet, og trillebør  
    blei nok enkelte gange brukt som  
    fraktemiddel, men det var ingen  
    serskilt konstruksjon. -  
    \[s. 2\]  
    3: - Bortfaller -

4: "Høislae" - \[Figur. Tegning av høislede sett fra siden, med angivelse av deler: Forstilling, Bakhjul, Grinn, Bakkor, Framkor\]  
slik som den brukes idag - og har  
været brukt siste 75 år. -  
\[Figur. Tegning av høislede sett ovenfra, med angivelse av delene: "Armene" på begge sider, og Bånn (av bord)\]  
For over 80 år siden bruktes høi-  
slae av en noe annen konstruksjon  
\[Figur. Tegning av eldre høislede, med angivelse av deler og materialer:  
Skokle, Armene lagd av en rotstokk med rotgren,  
Framkarn var træroten, Træhjul lagd av en avsaget kubbe. -\]  
Bakakslen av træ. Trætjære "Kjeru"  
bruktes som \[-smurning\]. -  
Træhjulene var belakt med \[?hjørler\] av  
einer mot slitasje og for å hindre  
at de sprak. -  
\[Figur. Tegning av lessestang med forklaringer: Hakk til "hånka", Lekje, kraken  
Lessestangen  
blei festa i ei "hånk" som sat  
øverst i framkarn. Vidjehank\]  
\[Figur. Tegning av aksling med hjul sett ovenfra. Tekst:  
Træaksel, Hjulgang, Einer-hjørler (tykk l -)\]  
Navnet høislae er  
nok en levning  
fra denne tid. -  
Høislaen brukes sjelden  
til annet en kjøring av høi eller  
grøe (korn). Træskoningen som  
i gammel tid blei brukt i som-  
mertia var da et alm. transport-  
\[s. 3\]  
middel. - Om vinteren slae -  
med det menes jernskoning. -  
Veiene var for ca 100 år siden helt  
elendige her, men noen regel for  
hva slags redskap en \[-skulle\] kunne bruke  
på felles gårdsvei f. eks. fantes ikke  
her. Derimot skulle ingen sommers  
tid kjøre med træskoning på offent-  
lig - \[?rotelakt\] vei. -  
Et alm. høilas veiet omlag  
300 kg. nu læsses nok de som er meget  
tyngre. -  
Noen regel for størrelsen av  
siste lass var det ikke; - men  
opraket, - spildhøiet etter siste  
\[?mue\] som blei læssa, skulle ligge  
urørt igjen på jordet. - Ellers  
dårlig avling neste sommer. -

Den foran nævnte gamle høislae  
var en mellemting mellem slae  
og vogn, - Det virket som slae  
(sleiping) foran - vogn (hjul) bak.

Spsm. 6 og 7 bortfaller da her ikke  
finnes fællesslått eller utmarks-  
slått. Har heller ikke eksiste-  
ret såvidt noen veit. -

|Figur. Tegning av træskoning fra siden og ovenfra\]

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste