Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Måltider og mat
NEG_24_6938_Ak_Vestby
Transkripsjon av filen #NEG_24_6938_Ak_Vestby
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
1: Her i bygden var det fra gammelt av 5 måltider om dagen + en kopp kaffe etter endt middagshvil om sommeren. Nu bruker vi her 4 måltider om dagen - kaffe etter endt middagshvil. Det er likt både sommer og vinter. 2: Jeg vet ikke hvilket navn første måltid hadde i gml. tid. Så lenge jeg kan huske (snart 70 år) har der ikke vart brukt annen betegnelse enn "drikke kaffe til morgenen" Måltid nr 2 ble inntatt kl 1/2 9 og ble beteg- net med navnet \[*"Dule"\] (tykk l). Så var det \[*middag\] kl 12 og om sommeren kaffe etter middag kl 1/2 2. Navn \[*"Øktekafffe"\]. Så var der \[*"Eftasverd"\] kl 1/2 5 og "Kveldsmat når dagens arbeid var slutt. I min barndom var dette ved 1/2 9 tiden om kvellen i som- mertiden. For ca 50-60 år siden var det da enkelte som begynte å ringe inn kl 8 men dette kan jeg huske ble sterkt kritisert. Morgenmåltidet skulle inntas kl 6 men jeg hørte gamle folk som hadde vært \[s. 2\] husmenn fortelle at det ble forlangt av dem at de skulle være fremme på gården så de kunne spise første måltid kl 5. Husmoren var selv oppe så tidlig og dekket på bordet. Det ble ikke overlatt til tje- nestepikene. Nå spises i alminneliget første måltd kl 7, dule som nå er gått over til å bli kalt frokost kl 1/2 10 så spises der middag kl 1/2 2, øktekaffe kl 3 og kveldsmat kl 7. 3: Det var nok ikke så stor forskjell på sommer og vintertid. Men der var ikke så lang hviletid etter middag, høiden 1 time og ikke var det noen øktekaffe heller. Arbei- det varte heller ikke utover kvellen når det ble mørkt. Husmennene fikk gå hjem ved 5 tiden, men om morgenen skulle de komme like tidlig. 4: Nei ekstramål ved tresking og slakt- ing var det ikke. Men slakteren måte da ha et par drammer og det fikk nok ofte treskefolkene også i den første tid det ble brukt maskiner. Dette er nå helt slutt. 5: Middagen ble ansett som hovedmåltid både sommer og vinter 6: Det var kun middagen med varm rett. \[s. 3\] 7: Nei, som regel hadde ikke de ulike uke- dager sin særskilte mat med unntagelse av lørdag da det var nokså alminnelig med Mjølkegrøt. Jeg har dog hørt at det på enkelte steder var fast ordning med sprengt kjøtt og flesk med erter til middag tirsdag og fredag. 8: Nei ingen forskjell på vinter og sommer med nevnte matordning 9: Kjøttmat - sprengt kjøtt og flesk et par ganger i uken, sild en gang. 10 Flatbrød ble særlig brukt til spekeflesk eller spekekjøtt. Husmoren skiftet flesket og kjøttet til hver enkelt og det ble ikke lagt frem på en tallerken men på et stykke flatbrød. Det er forøvrig omtrent helt slutt på flatbrødbaking nå her på disse kanter. Det som blir brukt er kjøpt hos landhandleren og spiller ikke lenger noen rolle ernæringsmessig sett. 11: Jeg beklager at jeg ikke har oplysninger i- hende fra eldre tid til å kunne gjøre dette. \[s. 4\] 12: Der er nok stor forskjell på matseddelen fra eldre tid og idag på landsbygden. En rett som f.eks. vanngrøt brukes ikke lenger. Dette var jo alminnelig aftens- mat i hus og hytte helt til for 10 a 20 år siden. Grøten var som oftest kogt av siktet rugmel eller også av "skredd" hav- remel. Byggmel som jeg vet er brukt på andre kanter i landet har jeg aldri sett anvent her. Der ble gjerne kokt så me- get at det ble nok tilovers til neste dags dulemåltid. Grøten ble da servert kold men hver person fikk i tilskudd an "kløv- ning" brød. Et brød ble delt i 4 dele og hver fjerdepart ble benevnt en kløvning Til dette ble der servert oppkokt varm mjølk. Til morgen og eftasverd var det kaffe og smørbrød men da var brødet skjært i skiver - tykke skiver. Pålegget bestod av smør, mysusmør, knaost og sirupp. Der ble først smurt knaost eller mysusmør på brødet og så - nærmest som pålegg et par-tre ganske små knivsblad med smør oppå. Det gjalt å spare på smøret, det var jo det som var salgsvaren på gården. Ofte gikk det uten smør også. En fikk da litt sirupp som pålegg oppå mysusmøret. Der var aldri tale om å få et kokt egg til maten. Den eneste dag i året hver person fikk et egg til kaffen var 1ste på- skedag. Som barn så vi hen til denne dag som en stor festdag. Middagsmaten ble tillavet av gårdens \[s. 5\] egne produkter. Kjøpe middagsmat hos landhandleren var det aldri tale om. Flesk og kjøtt ble jo brukt i forskjellige va- riasjoner og skjematen var da ofte erter eller melvelling og byggrynsvelling. I våre dage er oppdekningen til morgen, frokost og eftasverd lik. Den eneste for- skjell på disse måltider er at der ofte til frokost settes fram et egg til hver person eller også serveres opptekte poteter med fle- skebiter. Der brukes margarin - uten spar forresten og til pålegg den osterasjon som er til rådighet. Hertil kommer marme- lade, syltetøy og spekepølse. Til middagsmat brukes fisk 2 dager i uken. Der går fiskebil her. Vi har fersk- mat et par middage i uken. Vi har fryseri her i bygden og det er alment benyttet. Så har vi pannekake en dag og grøt hver lørdag. Som skjemat brukes grøt kokt av hermetiske ting eller rips, moreller og plommer fra fryseriet. 13: Noen egentlig nasjonalrett vet jeg nesten ikke å kunne peke på. Jeg har spurt noen husmødre hva jeg skulle svare og de har sagt i gamle dage var det rømmegrøt, men nu er det så mange andre retter som liksom tar luven fra den. Men sikkert er det at som smågutt var det ingen middag jeg gledet meg slik til som den dag vi skulle få rømmegrøt. At det var ansett som et festmåltid skjønner vi også \[s. 6\] derav at den var anordnet på bestemte tider og på bestemte dager. Etter at hver onn var unnagjort skulle der stå røm- megrøt på middagsbordet, \[-Kr.\] 14 april og St.Hansdagen. Flere enn de 5 dage hadde ingen husmor plikt på sig til a servere røm- megrøt, men da skulle det også være. At det ble lagt stor vekt på dette må jeg for- telle en historie om. En gammel småbruker som hadde vært husmann i sine yngre dager fortalte at da folkene på gården kom inn til middag og skulle spise onnegrøten sa husmoren som var kjent for å være litt påholden av sig: "Jeg har nok vært så u- heldig idag at da jeg skulle gå fra kjelleren med fløten til rømmegrøten fallt jeg og slog det ut altsammen så nå blir det nok bare mjølkegrøt." Da ble jeg så sint sa småbruk- keren at jeg ikke kunne bare mig men sa: "Dette tror vi ikke noe på. De kunne gjerne unnt oss en skje god graut, vi har arbeid såpas i onna." Som regel torde ikke en husmann mukke i de dager så han syntes vel han hadde god grunn. 14: Jeg vet ikke av at der er motvilje mot noen slags mat, men jeg har dog hørt at det var enkelte før i tiden som ikke ville spise hare 15: Forandringen av kostholdet var nok bare midlertidig. Kaffetilsettning brukes ikke. Sopp og nyper brukes i meget liten utstrekning. De romsligere økonomiske forhold etter krigen har bidratt til å høyne levestandarden.
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste