Transkripsjon av filen #NEG_24_5253_Øs_Idd

metadata sjå spørsmål | sjå fil

\[Transkriptørens kommentar. Denne filen inneholder tre besvarelser\]

Fru Olga Solberg, f. Brække, født paa Brække  
i Idd, 1883. Optegnet efter henne av fru  
Hilda Solberg, f. Brække, født paa  
Kirkebøen i Enningdalen i 1918.  
Fra storbondekrets.

1: Dugurd kl 6, Frokost kl 9, Middag kl 12.  
Eftasverd kl 16. Kvelds kl 20.  
No er det bare 4, enkelte steder bare 3  
om vinteren.  
4: Tresking et \[?esetras\]. Spiser da kl 6 1/2,  
kl 10, kl 1 1/2 og kl 18.  
5: Middag kl 12 eller deromkring  
6: Bare et, Grøt til kvelds.  
7: Ja, nesten hver dag.  
8: Ja, lidt.  
9:  
10: Til middag fladbrød og helst til sild  
11: Mandag: Ertesuppe, pannekake  
Tirsdag: Stekt flesk, melkevelling.  
Onsdag: Fisk.  
Torsdag: Røkt kjøtt og suppe (salt)  
Fredag: Sild eller fisk.  
Lørdag: Grøt eller sild.  
\[s. 2\]  
12: Mere grønsaker og supper og desserter  
i dag.  
13: Mange, ikke noe bestemt.  
14: Rakørret og \[?snaskegrøt\]  
15: Sopp og grønsaker. Kaffetilsætning.

Olga Brynildsen, f. Torgalsbøen, født  
der 1878. Mellomstor skogsgaard.  
Op kl 5.

1: Frokost, kaffe og smørogbrød. Morra-  
dags, kald kveldsgrøt med opkokt melk  
over. Middag kl 12, flesk og poteter, sild  
og poteter, suppe paa salt utvandet  
kjøtt. Gulerot og kaalrot, lidet kaal.  
Kl 4 eftasverd, kaffe og smørogbrød.  
Kveldsmat kl 8 varm rug eller bygg-  
melsgrøt med melk atteve.  
Risgrøt kunde bli til mandag middag.  
5: Middagen var hovedmaaltidet.  
10: Al tør middagsmat spistes paa flad-  
brød.  
15: Det er stor forskjel paa kosten nu og  
før i tia.  
Om høsten ble slaktet sau og til jul  
gris. Da vanket ribbe, blodmat, lutefisk  
pølse med ris i, sylte \[-med\] \[?rullehall\].  
Søtsuppe forekom. Til jul baktes  
blatbrød og bryggedes øl.

Jørgen Svendsen Bokerød, f. 1892  
paa Bokerød. Mindre skoggaard.

1: Kl 6 frokost, kaffe, brød og smør. Morra-  
dags kl 9-9 1/2, ofte grynvelling med  
sukker i og fladbrød (Elvekaffe for  
voksne). Middag kl 12., efter hvilen  
\[s. 3\]  
middagskaffe, eftasverd kl 4. Kveldsmat  
kl 7-8. Nu \[-ca\] frokost kl 8 efter fjøs-  
stellet. De som ikke er i fjøset tar fro-  
kost kl 6 1/2 og farer ut på arbeide  
kl 7, morradags kl 10. Middag kl 12.  
Eftasverd kl 4 1/2. Kveld kl 8. Flest  
maal om sommeren, om høsten  
drar en ind morradagsen.  
4: Ved tresking begyndes kl 7 - 7 1/2 med  
arbeide efter frokost. Ellers samme  
maal.  
5: Alltid middagen.  
6: Middag varm mat, Til kvelds grøt,  
imellem suppe og velling.  
7: Det var som det slompa. Søndag  
god suppe med kjøtt og flesk i.  
8: Om vinteren mer kjøtt og fleskemat  
end om sommeren.  
9: Flere av ukens dager kjøtt og flesk,  
lite og sjelden fisk, et par ganger i  
uka ikke vandet salt sild eller brisling.  
10: Før i tia altid fladbrød til middags-  
maten. Ja, fladbrød til spekeflesk  
til morradags. Nu er fladbrød forsvundet  
i almindelig bruk paa gaardene.  
11: Nei.  
12: Paa gaardene kjøpes nu mer hermetik  
f. exc. og fersk makrel og sild. Før  
brugtes bare gaardens egen produktion.  
13: Kokt kjøtt og suppe paa ku, kalv  
og sau. Stekt flesk og i senere aar  
faarikaal om høsten ved saueslak-  
tinga  
14: Før i tia spistes ikke gaardens fjær-  
kræ eller skogsfugl, det solgtes altid.  
\[s. 4\]  
Bedre mat i bygden efter 1ste verdens-  
krig og til i dag. Paa gaardene levet de  
like godt under besættelsen som før  
eller i dag. Enkelte hushold har tatt op  
bruken av sopp i kostholdet. Bruk av  
syltede og saftede bær og frukter har  
stadig tiltatt i dette aarhundrede.  
Slik modernisering sprer sig ut  
fra enkeltvise kulturhjem og fra  
husmorskolene.  
Kaffetilsætningen fortsættes i bruk  
hos faa enkeltvise personer.

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste