Transkripsjon av filen #NEG_24_5166_Øs_Rakkestad

metadata sjå spørsmål | sjå fil

1: I eldre tider hadde en i regelen 5 måltider om da-  
gen.Denne ordningen er nokså alminnelig ennu.Men i de  
senere år er en på enkelte gårder og arbeidsplasser  
gått over til en annen inndeling av arbeidsdagen med 4  
måltider. Med unntak av at en på enkelte gårder i som-  
mertiden oppvartet med såkalt øktekaffe etter middags-  
hvilen,var antallet av måltider det samme sommer og vin-  
ter.Øktekaffen besto i regelen av en kopp kaffe med en  
sukkerbit og en kake.  
2: De vanlige navn på måltidene var frukost,dule(tykk  
l),middag,eftasverd og kveldsverd.Istedenfor frukost  
sier en ofte moromat,og istedenfor kveldsverd kvelds-  
mat.Frukost ble inntatt kl.5-6, dule kl.8-9 fm.,middag kl.12,  
eftasverd kl.4-5 og kveldsverd kl.7-8. em.Slik er det enda med  
unntak av at frukosten i regelen blir inntatt kl.6-7.fm.  
Hvis en nytter 4 måltider,blir frukost inntatt kl.6 -  
6 1/2 fm.,middag kl. 11 fm.,eftasverd kl.3-4 em. og  
kveldsverd kl.6 1/2 - 7 em.  
3: I regelen ble det ikke gjort noen forskjell på som-  
mer og vinter.  
4: Noe ekstramål ved visse slags arbeid ble i alminne-  
\[s. 2\]  
lighet ikke brukt.  
5: Middagsmåltidet ble ansett som hovedmåltidet både  
sommer og vinter.  
6: I regelen hadde en bare ett måltid om dagen med  
varm rett,middasmåltidet.Det hendte jo av og til at  
restene av foregående dags middagsmåltid ble varmet opp  
og servert som tillegg til dugursmaten. Dessuten nyttet  
mange varm grøt som kveldsmat.  
7: På enkelte større gårder med mange arbeidsfolk i  
kosten var det nokså vanlig med en fast spiseseddel for  
de ulike ukedagene.Men ofte var det husmora som bestemte  
maten for dagen. Men selv om en ikke hadde noen fast  
spiseseddel for uka,var det regelen et visst forhold  
mellem mjølmat og sulmat.  
8: Med unntak av at det i noen husholdninger ble  
brukt mer mjølmat om sommeren enn om vinteren,var det  
ikke noen større forskjell på sommermaten og vintermaten.  
9: Som oftest hadde en kjøtt eller flesk 2 ganger i  
uka og sild 1-2 ganger.Silda var i regelen salt,men til  
visse tider av året også fersk.Forresten kunne det være  
en del forskjell fra gård til gård.Enkelte brukte nok  
mer kjøtt og flesk enn det som er nevnt ovenfor.  
10: Til middagsmåltidet bruktes flabrød helst til  
kjøtt og flesk.Men nu da det nesten ikke bakes flatbrød  
på gårdene lenger,har bruken av flatbrød gått sterk til-  
bake.  
11: Til belysning av kostholdet i eldre tider hitsettes  
en matseddel for 1 uke for bygdas gamlehjem fra tiden  
omkring 1880:  
\[s. 3\]  
Frokost. 5 dl. melk eller kaffe og 200 g.brød.Om søn-  
og helligdager dessuten smør.Hverdagene bru-  
kes alminnelig prim eller sirup.  
Eftasverd. 4 dl. melk eller kaffe, 180 g. brød med prim.  
Kveldsmat. 4 dl.melk og byggmjølsgrøt etter behov.Om  
høytidsaftenerne risengrøt med smør i.  
Søndag middag. 1 l.suppe,kokt på 90 g.kjøtt eller flesk.  
uten ben,60 g.erter,45 g.gryn,hvortil po-  
teter og flatbrød etter behov.  
Mandag " Gryngrøt og 5 dl.skummet melk.  
Tirsdag " 1 l.grynvelling av 1 dl.gryn - 1/3 melk  
og 2/3 vann,-lapskaus eller panekaker,  
poteter og flatbrød etter behov.  
Onsdag middag 1 l.velling av byggmjøl, 1/3 melk og 2/3  
vann , - 1-2 sild eller suppe, poteter og  
flatbrød etter behov.  
Torsdag middag 1 l.suppe med gryn og erter,75 g.flesk  
eller kjøtt,poteter og flatbrød etter  
behov.  
Fredag middag Som mandag.  
Lørdag middag Som onsdag.  
Når forstanderen finner det fornødent,kan der kl.  
9 fm. gis en mellemmat bestående av grøt og melk.

Denne matseddelen har ikke vært brukt i de siste  
40 årene.Skjønt en fremdeles har en bestemt matordning  
for uka,veksler den en del i årets løp.Det kan nevnes  
at det brukes mer kjøtt og flesk enn før,likesom grønn-  
saker og frukt inngår i kosten.  
\[s. 4\]  
Matseddelen som er gjengitt for gamlehjemmet,var  
så noenlunde lik den som ble brukt i de fleste bonde-  
husholdninger på samme tid.I vintertiden ble det gjerne  
brukt mer kjøtt og flesk enn i sommertiden,mes det i  
sommertiden ble brukt mer grøt,velling og flatbrødsoll  
enn i vintertiden.  
12: I eldre tid var allslags mjøl-og mjølkemat,som grøt  
og velling,og flatbrød med hjemmelagd ost,de vanligste  
retter.Gjæret ovnsbrød ble ikke alminnelig før omkring  
1850: Grøt ble av og til servert om middagen også.Den  
viktigste forskjellen fra matseddelen av i dag var at  
det ble brukt mindre kjøtt, flesk og fisk,og mindre grønn-  
saker,bær og frukt.  
13: Å nevne et slag mat som er særlig omtykt,er visst  
litt vanskelig.Det kunne kanskje være erter,kjøtt og  
flesk.  
14: All slags vanlig mat spises av de fleste her i  
bygda-også makrell og kylling.  
15: En kan ikke si at matsituasjonen under annen  
verdenskrig har forandret kostholdet i bygda.Kaffetil-  
setningen er forsvunnet,og sopp har det aldri vært brukt  
noe videre av.

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste