Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Måltider og mat
NEG_24_5158_Ak_Hurdal
Transkripsjon av filen #NEG_24_5158_Ak_Hurdal
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
: 1: Man hadde 5 maaltider om dagen her i bygden, helt til for Ca 20 aar siden. Nu har man 4. Like mange sommer som vinter. 2 Navnene var Førdugurd Dugurd Middag Eftasverd Kvelsverd og spisetiden var kl. 6-8-12-5 og 8. Dette var i eldre tider med 10 timer arbeidsdag. Nu er det kortere arb.tid og det brukes 4 maltider om dagen kl. 7 førdugurd kl. 10 dugurd kl 2 middag kl. 6 kveldsverd. 3 Var ingen forskjell paa sommer og vintertid. 4 I almindelighet ikke no ekstramaal. 5 Middag var \[\_hovedmaaltid\] både sommer og vinter. 6 Man kan gjerne si man hadde baade 2 og 3 måltider varmmat. Sommertiden brukte man grøt og melk, (ikke skummet) til dugurd og man kunde ha vel ling til kveldsverd. Melken var som regel røm ebonke og det hele blev vispet sammen. Dertil hadde man flatbrød baade dugurd og kveldsverd. 7, 8 Besvares nedentil. 9: Her paa gården hadde vi kaaldag erter og kjøtt og flesk hver torsdag \[s. 2\] 9 desuten \[Jordemeske\] kjøttsuppe med byggryn og kløtter i til søndagsmid- dag. Nu legger man ned (hermetiser) under høstslaktingen saa man har hermetisk kjøtt hele aaret – og det blir da som re- gel brukt til søndagsmiddag. Spekesild Lutfisk og fersk fisk blev her brukt hele året \[-10\] dog mest høst og vinter. 10 For en 60-65 aar siden var det fremlagt flat- brød paa bordet til dugurd middag og kveldsvær. Det var ikke bare til spekemat man brukte flatbrød. Man kunde for eks. ha flatbrødsoll som eneste rett til dugurd – spekemat med flatbrød byggrynssaftsuppe eller melkevelling til middag og velling med flatbrød til kveldsverd. 11 Aa sette op matseddel for en hel uke er ikke saa greit – det blir jo mange maal, men jeg skal da forsøke aa sette op for en 2- 3 dage saa man kan faa et lite indblikk i det som blev brukt. Søndag førduger lompe vaffel smør ost og kaffi, dugurd melkevelling og flatbrød. Middag kjøtsuppe \[gjentakelsestegn under "og flatbrød"\] Eftasverd, lompe lefse smør ost kaffi Kveldsverd vaffel lompe melk. Mandag førdugur lompe lefse smør ost kaffi dugurd oppstekt poteter med kjøtt eller flesk fra søndagsmidaag flatbrød melk. Middag lapskaus flatbrød helgryns saftsuppe. eftasverd lompe lefse rul eller pølse som paaleg, melk. Kveldsverd velling flatbrød \[s. 3\] 11 Tirsdag førdugurd lompe smør ost kaffi \[gjentakelsestegn under "tirsdag"\] dugurd grøt og melk flatbrød \[gjentakelsestegn under gjentakelsestegnet\] Middag fersk fisk eller lutfiskvelling Eftasverd lompe smør ost melk. kveldsverd flatbrødsold. Onsdag Førdugurd lompe vaffel smør og ost kaffi Dugurd stekte poteter og fisk fra tirsdagsmiddag flatbrød om vinteren Ølost (kokende melk med lit hembrygt øl i). – Middag stekt flesk, poteter flatbrød en eller anden suppe eller bare melk. Eftasverd lompe lefse rul pølse melk. Kveldsverd fordemeste velling. Naar man kokte kaal (erter og flesk) eller kjøttsuppe skulde det vare til 2 dage enten 2 middager eller, middag og oppvarmt (stekt) kjøt og fleskestøkker isammen med poteter til efterfølgende dags dugurd. Høst og vinter \[-hadde\] bruktes ofte fetklub til middag og oppvarmt klub til dugurd dagen efter. Om høsten når beholdningen paa staburet hadde min- ket bruktes spekesild oftes 2-3 ganger i uken. I mai måned til midten av juni fisket vi her gjedde saa vi hadde mer enn nok til husholdningen – likedan fisket vi sik om høsten og saltet ned saa vi hadde fisk lenge utover vinteren. Det blev mere spekemat om sommeren og mer melkemat saasom surmelk flatbrøsol kjernemelksuppe eller grøt og ikke forglemme mølje. Eg skulde det være hver søndag dugurd, \[s. 4\] 11 og desuten 1-2 gange ellers i uken. Pannekake og stekt flesk bruktes baade til middag og dugurd. 12 Forsjel paa matseddel i dag og eldre tid er vel at det hjemmebakte flatbrød er blit borte i husholdningen, det er ingen som har tid, med den hjelp man nu har og sitte en hel uke ad gangen aa bake brød. Det kjøpes nok lit fab- rikbrød – det er godt i smak; men det er ogsaa det hele. En anden vesentlig forskjel er at siden komfyren kom x \[-inn alle steder\] blir det nu bakt brød alle steder og lompe og lefsebaksten er det paa det nermes- te slut med. Lit lefsebakst til julesyl- ta forekommer dog endnu. Kjøphermetik blir brukt mere nu end i eldre tider. – 13 Skal man kalle noe nasjonalrett saa tror jeg det maa bli kaal (erter flesk og kjøtt) da det blir brukt i hvert hus i bygda. En gammel god skik, som jeg haaper vil vedvare – er at det skal være rømmegrøt sommerdag og sankthansdag. 14 Kjender ikke \[-ikk\] til noen mat som blir brukt \[-og ikke\] andre steder og ikke her i bygden. 15 Kan ikke sies at kostholdet i bygda er noe forandret efter krigen. x for 65 ar siden \[s. 5\] Av flatbrød blev det bakt 3 sorter Erterbrød – Bygbrød og Havrebrød. Brødet var tykt og sprøt (hardstekt) Det kunde da ogsaa bli brukt som tørmat – flatbrød smør ost og melk. Grøt og melk kan ikke brukes lenger der man har leiet hjelp som skal ha kosten. Det blir ikke betraktet som mat lengre. – Kan huske at min mor bakte brød (gjæret) før vi kjøpte komfyr i mellom 2 takker. Man hadde da varme under den ene og oppaa den andre takken. Hvem som innførte nye retter? Det tror jeg kom lit efter lit av seg selv. Da komfyren kom ibruk overalt og det vart rugmel aa faa kjøpt baktes det rugmelskake – den var riktig god og vistnok meget sundere end all den lefse og lompe man før hadde maattet bruke. Noen innflyttere eller embedsfolk som kom med nye matskjikker kan det ik- ke siges det var. Prestegaarden som er næreste nabo maatte selv bruke av det som blev avlet paa gaarden i lik- het med andre jordbrukere. Lit smaakaker gorro og fattigmann kan det nok være at prestefrua hadde æren av kom i bruk til høitidshelger. Julekake hadde vært ibruk saa lenge jeg kan huske. Min personlige mening om kost- holdet er at i eldre tider blev det brukt formeget saltet kjøtt og flesk og \[s. 6\] forlite grønsaker. Nu derimot blir det brukt formeget brød og kaffi og forlite flatbrød. – Vet jo ikke no sikkert om det er flatbrødet jeg har aa tak- ke for at alle mine tender tros mine snart 73 aar er like hele og gode. Disse optegnelser gjelder for bondegaarder her i bygden, saa nogenlunde – som det bruktes. O.L.
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste