Transkripsjon av filen #NEG_24_5100_Øs_Spydeberg

metadata sjå spørsmål | sjå fil

1 Sommeren 5 vinteren 4 måltider  
var før de alm. - nu  
4 om sommeren og 4 om vinteren  
enkelte 3 - " - 3 - - " -  
2: Det var: Mårråmat, dule,  
mædda, eftasvæl og kvelsmat.  
I slåtten, ja somme tider i  
vårånna, økterbeta, når de  
gik ut efter middagshvila.  
(En kaffekopp og ei brødskive)  
3: Sommeren var arbeidstida fra 5  
om mårrån til 8 om kvellen.  
Om vinteren fra 6 til 8 om kvellen.  
4: Nei - men en slakter må jo  
ha om ente ani en kopp kaffi  
før han begynner - kanskje en dram.  
5 Middagen var altid hovedmålet.  
6: I gamle dage var det nok ofte  
villing til morgenmat, med  
et brødstøkke eller (ei) lompe til.  
Det var før den tid kaffen kom.  
Da ovnsbrød. Til dule enkelte gange  
opvarmede rester fra forrige dags  
middag, - ellers Mjølk og brød eller  
villing og brød - Om sommeren ofte  
"søll" - (Sur mjølk og flatbrød)  
\[s. 2\]  
7: Serskilt mat for de ulike ukedage  
vart ikke brukt. De eneste dage  
måtte da vere Torsdag hvor mange  
brukte kjøtsuppe, kjøtt og flesk og  
lørdag med sild og villing til middag.  
To ganger i uken brukte flere å koke suppen.  
Da oftest Søndag og Torsdag.  
8: Om sommeren bruktes mere spe-  
kemat enn om vinteren. -  
9: Hvor ofte en hadde kjøtt eller fisk var  
det ingen regel for men middagene  
varierte med kjøt og flesk og supper, (ærtesuppe var det vanlige)  
oppvarmet suppe og pannekake, stekt  
flesk poteter og villing eller graut. Andre  
dage, pølse, Klubb, Klot (med stekt flesk til)  
Sild (saltet) Spekemat (av flesk eller kjøtt)

- denne mest brukt om sommeren.  
    Tørket fisk og Tørfisk (lutefisk)  
    Tørfisk og sild ble kjøpt om høsten. På en middel-  
    stor gård - 1 tønde sild og 1 våg (18 kg) tørfisk.  
    Forskjellig slags Villing ble mye brukt som \[?"skimal"\]  
    til middagen eller graut. Men grauten var jo \[?"en hern"\],  
    og ofte  
    eneste rett  
    til middag;  
    men da oftest  
    noe ekstra  
    til kvells. -  
    10: Flatbrødet er det nu slut med. Det  
    vil si de hjembakte for det finnes  
    ingen bagstekjeringer mer. På det  
    nermeste alt flatbrød som nu brukes  
    er kjøpt i pakker hos landhandleren.  
    Men til spikumat må det jo vere  
    flatbrød, men spikumat blir nå  
    lite brukt. "Søll" - sur mjølk og  
    flatbrød var i gammel tid mye  
    brukt om sommeren. -  
    11: Aa sette opp en matliste for en  
    uke er ikke stort verd for kosten  
    varierte på de forskjellige gårde  
    mere dengang en idag  
    12 Idag blir det brukt saft og frukt  
    og grønsaker i husholdningen, noe  
    \[s. 2\]  
    noe som i gammel tid var svert  
    lite brukt. Desuten kjøpes det idag  
    en hel del fersk fisk, pølser, kjøtdeig  
    kjøtt og hermetikk til husholdning  
    ne som før var en ukjennt ting.  
    (for 60-80 år siden)  
    13: Ertesuppe med sprengt kjøtt og flesk.  
    14: Idag nyttes alle slags mat; men  
    jeg har kjennt gamle \[-som\] kjerringer  
    som ikke ville steke en hare for  
    "da blei gryta ødelagt". De smakte  
    ikke på slikt. Det blei solgt eller  
    gitt bort.  
    15 Matsituasjonen unner anden  
    verdenskrig var bare midlertidlig

Av villing var det:  
Vasvilling av havre eller bygmjøl  
Mjølke -"- av - " -  
Byggryns -" -  
Myssmør - " -  
(Spissøll) Spøsøll - " - og Øllostvilling)  
Av graut:  
Vassgraut " - " - - " - Alm. til kvellsmat. før i tia  
Mjølke - " - " - " " - "  
Byggryns " - "  
Mysmør - " -  
Fløtegraut - St. Hans - og som aammegraut  
\[?Kneltragraut\] = var lagd av kokte  
oppskarne poteter, mjølk og bygmjøl.  
\[s. 4\]  
Eftasvel,n -  
da var det kaffi og brød - (ovns  
brød = (kaku)

Et gammelt sleivord om kosten  
i gammel tid, der den var så  
som så, sa: "Atten gonger villing  
og nitten gonger graut - nå  
lier det te helja." - Dette var  
jo en overdrivelse; men graut og  
villing var mye brukt sammen  
med mølk. For all mjølk på  
en gård vart jo dengang mer og  
mindre nytta i hushaldingen.  
Det vart jo dengang intet solgt  
annet - en smør; - men det var  
ikke overalt at dette heller ble gjort  
til hver tid. -

Unner treskingen om høsten  
vanket det dram og ekstramat -  
på låven.

\[Transkriptørens kommentar. Ordene eftasvæl og dule er skrevet med ekstra markering av bokstaven "l" for angivelse av uttalen, "tykk l"\]

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste