Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Måltider og mat
NEG_24_4859_Op_Vestre Toten
Transkripsjon av filen #NEG_24_4859_Op_Vestre Toten
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
1: 6 maaltider om sommeren om vinteren 4. Nu bruker man 4 om sommeren og 3 om vinteren Maaltidene hadde denne benevnelse: Før-førdugurd kl 4 førdugurd kl 6, dugurd kl 10, medda kl 14, eftassvor kl. 17. og kvelvor kl 19. Nu er fordugurd kl 7, dugurd kl 10, medda kl 14 og kvelvor kl 18. 2: Ja sommertid se ovenfor; vintertid: Førdugurd kl 7. dugurd kl 10, medda kl 14-14 1/2 kvelvor kl 18. Nu dugurd kl 8, medda kl 11 1/2, kvelvor kl 17 4: Før var det ekstra kaffe et par ganger og en eller to drammer med et kakstykke under treskingen, nu brukes ingen ekstra tilstelning. 5: Dugurd var hovedmaaltidet, nu er det vel medda 6: Ja baade dugurd, medda og kvelvor (grøt og melk) 7: Hver torsdag brukte man kokt salt kjøt og flesk og kaal -suppe med opsk. hodekaal saalenge den varte, senere ertesuppe, til kjøtmaten bruktes rotstappe — knust kokt kaalrot med lit melk i. Søndag var det for detmeste kokt ferskt kjøt med suppe. 8: Nei. 9: Kjøt brukts to gange i uken, spekeflesk eller stekt flesk en gang. Sild bruktes omtrent hver dag til meddas. \[s. 2\] 10: Det bruktes meget flatbrød av byg, bestandig til varm mat. Til spekemat bruktes erterbrød 11: Til førdugurd: en tyk brødskive med smør og ost, desuten kunde man spise saameget man vilde flatbrød og melk til førdugurd bruktes kaffe. Dugurd: Pandekaker med melkevilling, spekeflesk og grynvelling tilsat surost. = mysmergryn. Smør med poteter, flatbrød og melkegryn. Kaalmat som ovenfor nævnt. Lapskaus og mysmergryn. Kromme kogt av byg eller ertermel med saus av smeltet fedt tilsat tilsat melk, sur ost og mel og melkevilling. Medda: Spe\[-sild\]kesild med poteter og mysmer velling, eller om høsten poteter og duppe duppen var kokt av fedt, melk, mel og surost = mysmerduppe. Eftasverd: En tyk ring spekepølse og erterbrød samt kaffe, undertiden var det en tyk brødskive med smør og ost og kaffe. Kvelvor: Grøt og melk. Om sommeren samme retter som om vinteren Til førførdugurd: en dram og en kakublei — kakublei er et smørbrød meget tykt i den ene enden og tyndt i den andre med smør ost. Af og til var der til drammen en tyk pølsering med erterbrød. Eftasvor blev kun brukt om sommeren, undskyld feilen. Det var flere retter som blev brukt til dugurds: Hakpølse = smaa byggryn med smaahakket fersk lungemos indsyet i rensede og kalkede vommskind (meget god) grynpølse hele byggryn tilsat smaahakket salt kjøt og flesk, blopølse bloklub m.m. saa det blev stor veksling paa dugurds retterne. 12: Nu brukes mere oplavet kjøtmat som nedlegges hermetisk og næsten aldrig speksild og mysmer velling og lite grøt. \[s. 3\] Førdugurd eller frokost: Smørbrød med ost og forskj. til paalæg melk og kaffe. Dugurd: Melkevelling, smørbrød og opvarmede rester og kaffe Medda: 1 dag i uken fisk eller fiskemat ellers kjøtmat ofte som kjøtkaker og suppe alle slags og fruktgrøt Om søndagen brukes oftest stek og pudding til meda og meget grønsaker baade søndag og hverdag. Kvelvor: Grøt og melk med smørbrød eller flatbrødsold efterpaa. 13: Kjøtmat og smørbrød samt kaffe, denne brukes 3-4 gange daglig. Totenkjøtkaker er meget anset. 14: Fisk er ikke gjev kost til arbeidsfolk og sletikke makrel. Kylling brukes enkelte gange til selskapskost. 15: Bare midlertidig. Kaffetilstelning brukes enkelte ganger. Paa Toten levde man forholdsvis godt under krigen. Efter Onnerne: Vaaronn, slåton, skaaron og poteton bruktes baade i ældre tid og fremdeles rømmegrøt. I julen var det gild kost og det er det fremdeles. Julekvelden: Melkegryn av risengryn og ribbe og pølse med surkaal øl og dram. Senere vekslet det med kjøtmat til middag og grisesylte med ertebrød og smørbrød til kvelds og altid øl og dram til. Dram- flasken stod forresten paa bodet hele julen. Øllet var hjemmebrygget maltøl. Det tappedes i træboller og var meget friskt og godt, alle drak af samme bolle. Sop brukes enkelte steder paa Toten, men ikke almindelig. Her paa gaarden brukte man sop længe før min tid for 50 aar siden. Vi har hele tiden brukt sop naar den er aa finde, men det er ikke meget av den herover. Vi synes at soplapskaus og sopsuppe er herreretter.
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste