Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Bordskikk til hverdags
NEG_23_6158_Ak_Hurdal
Transkripsjon av filen #NEG_23_6158_Ak_Hurdal
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
1: I eldre tider som også nu tildags inn- tok de sine måltider ved langbordet på kjøk- net. 2: På bondegårdene her i Hurdal var det i gamle dager almindelig at gårdens familier spi- ste sammen med tjenere og leiefolk på kjøk- kenet. Det var kun på de aller største gårder her, hvor sjølbonden var av høi byrd, var embeds- mann, eller hadde titel som propritær e.l. at gårdens familie spiste sine måltider i dagligstuen, som dette rummet het. I den senere tid er det skik og bruk her at husbonds- familien inntar måltidene sammen med ar- beidsfolket ved langbordet på kjøkkenet. 3: Både husbondsfolket og de øvrige tjener- skap spiser sine måltid på samme tid av dagen 4: Husbondsfolk og tjenere spiser av sam- me slags mat nu som i gamle dager. 5: Våningshusene på gårdene her i Hurdal i eldre tider bestod gjerne av et stort kjøk- ken og en stor stue. Som regel spiste de dag- lig på kjøkkenet, og det gjør de også nu. 6: Ved skjeldne anledninger spiser husbondsfolket, og også \[s. 2\] tjenerne i stuen. F.eks. Juleaften og på an- dre store helligdager inntar de gjerne sine måltid i stuen. 7: Ved langbordet på kjøkkenet hadde de gjerne sine faste pladser. Ved den ene en- ne av bordet hadde som regel sjølbonden sin faste plads, for at han skulde ha god oversikt over alt som foregik ved bordet. 8: Noen fast skik var det ikke akkurat at barn måtte stå ved bordet å spise, men det hendte hvis det var snaut om sitte- plads at barn måtte stå ved bordet i den anledning. Barna kunne da være i alderen mellom fire og tolv år. Den skikken holdt sig ned gjennem tiden til i begyndelsen av det nittende år- hundre. Nu er det gjerne også sitteplads for barna ved bordet. 9: Husbondens plads ved bordet var ikke akkurat markert, men som før nemt hadde han sit sete, som regel sin egen van- lige stol ved ennen av bordet og denne plads måtte også gårdens folk holde høit i akt i ære. Etter langsidene ved kjøkkenbordet stod det van- lig langbenker eller langkrakker, som de også het, til sittepladser for de øvrige gårdsfolk. Denne skik med hensyn til sittepladsering unner mål- tid ved kjøkkenbordet har holdt sig for det me- ste til våre dager her. 10: I en moderne innrettet stue nu til- dags med hensyn til hederspladsen f. eks. i et gjestebudslag unner måltid er altid hederspladsen midt på langsiden av bordet. Bor- det er altid innstilt i rummet slik at husets herre har inngangen til rummet imot sig. \[s. 3\] Denne skik gjelder altid i en hvilkensomhelst an- ledning det enn måtte forekomme. 11: Fra de eldste tider og fremover var renslig- hetsforhold nok noe helt ukjendte begreper blandt den spredte befolkning det på den tid var her i vor bygd. På enkelte gårder satte de nok op en badstue så gårdens folk kunne ta sig et bad engang iblandt, men det var gjerne bestemte årstider dette blev foretat. Som fast regel skulde det være ved vintersolverv, helst tidlig på morgenen Ju- leaften, måtte dette gjøres. Og så var det al- mindelig skik og bruk og ta et bad om våren. Da skulde en bløte av \[\_Vinterhammen\], som det het. De voksne på gården benyttet da badstuen, og ungene blev skrubbet en for en i \[\_Saulaua\], som de kaldte det. Saulaua var vannet i et stort karr som de først had- de badet sauen i etter vintren før de slipte den på skogen. Noen daglig vask av hendene før måltid forekom som vanlig ikke av ar- beidsfolk på gårdene. Heller ikke var det nøie med om arbeidsfolk hadde lue på unner måltid. Disse folkeskikker på gårdene har holdt sig fremover til noe uti siste halvdel av det attende årehundre. 12: I eldre tider spiste alle ved bordet av samme fat eller traug, som også blev med- get benyttet til hverdagsbruk her. All slags mat som blev spist med skje, enten det var grøt, velling, ertsuppe eller hvad ellers det kunne være. De hadde også felles melkekopp til grøten. Denne melkekopp var dreid av tre. Og den kaldte de gamle gjerne \[\_Saupbollen\]. Den vanlige skik var å ta en skje grøt og \[s. 4\] duppe den i surmelkbollen. Noen enmannkopp blev ikke tat i bruk før bruken av kaffe tok til omkring i slutten av det attende år- hundre. 13: Som vanlig på en større gård hang gryten over ildstedet på peisen, og før mål- tid blev det øst op i fat eller traug og satt frem på bordet til gårdens arbeidsfolk. Men det hendte at det blev servert ertmelsklot steket i fett til dugurd eller til \[\_Eftasvel´n\], (uttales med tykk el) et måltid mellem mid- dag og kveldsmåltid. Denne ertmelsklot blev satt på bordet i store stekepanner på en tre- fjæl. Var det riktig kjendte fremmed som kom til gårds unner måltid sat han eller hun gjerne med arbeidsfolket ved kjøkken- bordet og fik mat, men hvis det var stor- fremmed som kom på besøk fik som regel den mat ved eget bord. 14: Det blev meget brukt å legge fisk, sild, kjøtt og flesk, \[\_Sug´l\], (uttales med tykk el) som disse retter i almindelighet blev kaldt, mel- lem flatbrødstykker når man spiste. Dis- se retter blev gjerne servert til middag. Det blev vanlig kaldt en \[\_Beta\]. Når det hendte at en og annen ved bordet gjemte igjen en rik- tig stor, god bit tilslut, sa de for spøk at \[\_det\] var \[\_Bjellkubetan\]. 15: Det er vanlig skik og bruk både til fest og til hverdag, at man her tar sukkerbiten i munnen og drikker kaffe til. 16: For et par mannsaldrer tilbake var det vanlig og helle kaffe på skålen og drikke av den, men nu i vor tid blir dette anset her som dårlig bordskik. \[s. 5\] 17: Omkring det siste århundreskifte begyndte folk her for det meste her og ta gaflen i bruk. Før den tid blev det især til hverdag ikke benyttet gaffel når man spiste. I sted for gafffel brukte man fingrene. 18: Det var ganske almindelig menn brukte tol- lekniven sin ved bordet. Ellers hadde de for det meste, både menn og kvinner hjemmesmidde bordkniver. Også bordkniver laget av hårdt tre, hendte at folk benyttet. 19: Hver voksen mann og kvinne hadde som regel hver sin skje. Og på skaftet av skjeen var innskåret eierens navn. Skjeene blev laget av hårdt tre, vanlig lønnetre. Når folk hadde spist, slikket de ren skjeen og satte den på et bestemt sted, gjerne i en veggesprekk over bordet. Treskjeen har vært borte fra husholdningen her i over en meneskealder, hvor det istedet har vært benyt- tet skjeer av forskjellig slags metal, men nu begynder folk her igjen og ta i bruk tre- skjeene. Med hensyn til vask av spiseskjeene kan det sies at i slutten av det forrige år- hundre begyndte det å bli vask av alle bruks- gjenstander unner måltid. 20: Da dekketøi av stentøi kom i handelen begyndte folk her og innkjøpe det. Og i slutten av forrige århundre hadde så å si alle her skif- tet om fra fellesboller og traug til talerkner og kopper av stentøi for hver enkelt mann og kvinne. Dekketøi av porselen forekom bare blandt høitstående familier på den tid. 21: Bordduk blev i gamle dager bare brukt i høitidlige anledninger. Og slik er det også her nu. \[s. 6\] 22: Enkelte bruker voksduk, men ellers for det me- ste er enten bordskiven oljet, eller bare hvitskuret. I gamle dager var bordskiven hvisskuret både på bondegårdene og så å si i alle hjem. 23: Det kunne være forskjellig slags mat som husmoren delte ut til gårdsfolket. Sjøl- bonden blev som regel tilgodeset først ved bordet. Ellers fik alle voksne like store portioner. Slike portioner kaldte de i gamle dager for \[\_Mørti\]. 24: Det kunne være både smør, ost, lompe, flat- brød og ellers enkelte matslag. 25: Alle voksne både menn og kvinner og også halvvoksne unger fik i almindelighet like sto- re portioner. 26: Det kommer an på hvor djerve og flinke ungene er etter alderen. Men som vanlig er de i seksårsalderen når de spiser alene ved bordet. Barn unner den alderen er det gjerne moren som må ta sig av ved bordet. 27: Det forekom gjerne hos familier som bodde på små pladser og fattige hjem at husmoren måtte tygge maten til de minste barna. På slike steder hadde de som regel ikke melk og lite med kokemel, og moren måtte da tygge av det hun hadde for hånden, enten det kunne være et stykke lompe eller et stykke flatbrød så dette erstat- tet en slags grøt eller velling til ernæring for de minste barna. 28: Ved høitidslag nærsagt i alle høver var det både i eldre tider og også nu, her almin- delig at folk ved bordet sang et bordvers til Guds ære, både før og etter måltid. Men det forekom ganske almindelig både i eldre tider \[s. 7\] og det forekommer også nu tildags her at enten husfaren, husmoren eller også en av de andre i familien beder en stille bønn både før og etter måltid. Det er ingen vesentlig forskjell på denne skikken enten det er barn i familien eller ikke. Heller ikke er det noen forskjell om det er fremmede tilstede. 29: På storgårdene i eldre tider var det vanlig skik at fremmede leiefolk ikke skul- de tale unner måltid mer enn svar på tiltale enten fra sjølbonden, sjølkjerringen el- ler noen annen av gårdens familie. Hus- bonden førte gjerne ordet unner måltid. Den- ne skik er forlengst foreldet. Nu kan hvem som helst tale fritt unner måltid. 30: Før i tiden blev det anset som upassende å le ved bordet unner måltid. Hvis slikt fore- kom blandt arbeidsfolk unner måltid, sa gjerne husbonden eller husmoren at ved- kommende: \[\_Lo av det vesle vettet sitt\]. 31: Det var også i de eldre tider likesåvel som i vor tid upassende å synge unner hver- dagsmåltid. Hvis slikt forekom var gjerne ordtaket: "Kjerringen viste ikke mannen sin var gæl´n før han tok til å synge ved bordet når han spiste." Eller ordtaket kun- ne være, henvendt til vedkommende som sang: "Blir du heme i mårrå? Om je kunne få køm- mi tel deg å få lært den stubben da"! 32: Slik var det før i tiden og slik er det og- så nu her, at hvis det ikke er helt påkrevet skal ingen gjøre opbrudd ved bordet unner måltid før alle har spist. 33: Det var ikke brukelig før og heller ikke \[s. 8\] nu at folk i samme husstand, medregnet tjenere og annen leiehjelp, takket eller takker for maten. Den skik og takke for maten hørte både i eldre tider og også nu til i anledning når det kom eller kom- mer fremmede tilgårds som blev eller blir servert mat. Dog den forskjel at nu for det meste blir småbarn oplært til å takke foreldrene for maten. 34: Det kom an på hva slags fremmed det var som kom tilgårds. Hvis det var en rekende mann eller kvinne som gik etter veien som kom tilfeldigvis innom på gården mens folk sat tilbords, kunne vedkommende f. eks. si: "Guds fred, maten er vel undt"! Men hvis det var en kjendt mann eller kvinne fra nabo- laget som tilfeldigvis kom, var det oftest vedkommende sa en spøk: "Mat må alle ha, for det er halve føa"! 35: I eldre tider var det ikke almindelig at alle fremmed som kom tilgårds unner måltid fik sitte med å spise. Slikt forekom ytterst skjeldent. Nu tildags forekommer det i de fleste tilfelle. 36: Når f. eks. en langveisfarende slekning til gårdsfamilien kommer, eller en annen som har et viktig ærind eller arbeid å utføre på gården, blir det servert mat til vedkommende hvilken tid det er på dagen. 37: I gamle tider måtte altid en fremmed gjest, især hvis han var høiere av rang ha ekstra traktement. Nu tildags er det ikke så stor skille mellem høi og lav stand blandt folk her i bygden. \[s. 9\] 38: Det forekom ikke i alle tilfelle at det blev servert kaffe til de som kom tilgårds. Men en enkelt, en som husmoren kjendte godt og som hun vilde ha en prat med, den fik gjerne en kopp kaffe. Og slik er det også nutildags her. 39: Det kommer også an på hvor høiaktet gjesten er. Er det en nabo eller en fra sam- me grennen får han eller hun plads med ved bordet på kjøkenet. Men er det en fremmed gjest av en høiere stand blir han som regel servert i stuen. Gjesten spiser alene i stuen mens husmoren går av og til og skjænker i kaffe og ber gjest- en værsågod å forsyne sig. 40: Det er god skik her at husmoren ber gjesten av og til forsyne sig. 41: Det er ikke noe fast skik her at en av familien må sitte i stuen og un- nerholde gjesten med selskap mens han spiser. Hvis det passer sig slik, kan det være at husfaren eller en annen kan sitte i stuen mens gjesten spiser. Hvis han ikke sitter ved bordet og spiser sammen med gjesten, sitter han gjerne et stykke fra bordet med ansiktet vendt mot gjest- en.
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste