Transkripsjon av filen #NEG_23_6147_Ak_Nordre Høland

metadata sjå spørsmål | sjå fil

Nå spiser en på kjøkkenet. (På en alm.  
bondegård)  
1: Ja.  
2: Nå finnes sikkert ikke en bondegård  
i bygden uten at alle sitter ved samme  
bord - men inntil for 20-30 år siden  
skal ha forekommet at husbondsfolket  
spiste i spisestuen og hadde bedre mat.  
3:4.5..6. Besvart under 2. Spisestuen benyttes  
ved særlige anledninger, f.eks. ved besøk.  
7 Faste plasser er alminnelig. Efter vane.  
Ikke efter noen bestemt grunn.  
8: Ukjent  
9: Nei  
10: Vet ikke noen bestemt regel, men  
har forstått det slik at - ved selskaper -  
mannen i huset ofte sitter for  
enden av bordet, vel mest for å ha  
oversikt til gjestene.  
11: I alm. vasker en ikke hendene  
uten at en har arbeide så hendene  
blir skitne. Luen har - så vidt  
vites - alltid her vært skikk å ta av sig.  
\[s. 2\]  
12: Inntil for ca. 70 år siden bruktes å  
spise graut av samme fat. En kopp  
skummet melk - myse - eller sirupsvann  
til hver, som grautskjeen ble dyppet i.  
12:14. Ukjent  
15: Ja. Er alm. fremdeles.  
16: Ikke nu. Ble brukt av og til før, hvis  
kaffen var for varm.  
17: Vet ikke når gaffelen kom i bruk, men  
har vært alm. helt til for noen få år  
siden, at en til hverdags (ikke i selskaps-  
liv) mest benyttet bordkniven  
18: Ikke tollekniv, men alm. tynn bordkniv.  
19: Inntil for 50 år siden forekom at  
gamle folk hadde (som vane) sin egen  
skje (treskje) som ble oppbevart på  
et bestemt sted. t.eks. en sprekk i  
veggen. Vask av skjeer, som ble brukt  
av flere, var blitt alm. for ca. 70 år siden  
20 Tallerkener av stentøy var kommet  
i bruk for over 1 hundre år siden,  
men kanskje ikke helt til hverdags  
Dype tallerkener kom visstnok i alm.  
bruk da felles gratefat ble slutt (se svar 12)  
21 Nei  
22 Hvis bordet er gammelt (og styggt)  
brukes voksduk - ellers ikke.  
23: Inntil for en 60 år siden ble  
visstnok alm. maten delt ut. (skiftet)  
24: Var visstnok mest brukt for kjøtt,  
flesk o.l.  
25 Ukjent  
26 Far, mor eller eldre søsken hjelper barna  
Fra 3-5 års alderen ofte klare sig selv ved bordet.  
\[s. 3\]  
27: Skal ha forekommet - men ikke alminnelig.  
28 I hjem med personlig kristne blir det  
lest (stille) bordbønn for og efter måltidet.  
Høit lesing av bønnen er skjelden. Blir  
da ofte fremført av det yngste barn  
som kan gjøre det.  
29: Har visstnok vært ganske alm. å kunne snakke.  
30 Ansees vel neppe passende å "storskratte"  
31: "Mannen viste ikke at kjerringa var gal  
før ho sang når ho åt."  
32: Ansees for en sømmelig skikk - blir  
ikke alltidt overholt.  
33: Takk for maten blir i noen hjem sagt - i  
andre ikke (til hverdags). I tilfelle til  
den som har servert maten (matmoren)  
34: Vel bekommen! - Eller kanskje mest alm.  
blant godt kjente: "Jeg kommer nok,  
når de er blideste." - Eller vedk.  
sa ikke noe m.h.t. måltidet.  
35 Har vært - og er fremdeles - nokså  
alminnelig hvis vedk. er kjenning.  
36: Ja, hvis vedk. kan menes å  
komme på besøk.  
37: Alm. bra traktement. Ikke ekstra  
38: I de siste 10 år er her i bygden blitt  
ytterst få grannelag som har beholt  
skikken å gå til hinannen.  
De fleste steder kommer aldri noen  
andre enn slektninger og særlig  
besøkende. Før var alm. at kjente  
folk skulde ha kaffe.  
39: En gjest på besøk blir alm. plasert  
i stuen, og spiser sammen med  
noen av husets folk.  
\[s. 4\]  
40: Skikken forsvinner efterhvert. Enkelte  
bruker skikken enda  
41: Besvart. (39)

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste