Transkripsjon av filen #NEG_2_120_Ak_Hurdal

metadata sjå spørsmål | sjå fil

:

1:) Ja, Og stor forskjell om det er bare oppbrøti  
jord eller ikke.  
Ja, på mange steder ennå i dag. Her på garden  
er ikke utmarka blitt slått sia 1890.  
Utmarkslåtten drives også på større  
garder, især i Skrukklia bygdelag,  
den dag i dag.  
De som ikke eier hest, bærer høyet  
inn, somme gonger låner han  
hest.  
2: Graset i utmarka er som regel  
så stutt at en itte kan henge det.  
Når kara får sli, kommer kvinnfolk  
og unger og breier skårene, der de  
ligger. Er det for bløtt lende,  
kjøres graset fram på volden.  
Når høyet er tørt, kjøres det inn  
på låven med treskoning, (slea  
med tremeier,) Der de ikke har hest  
bærer de høyet inn med reip, eller  
bærabår \[Figur: Tegning av bærabår\] Én mann bær framma  
og én bak. For 60-70 år sia brukte  
folk høymeis(en). Den var laga av 2 trebågår,  
viur og 1 bærtre. Det så slik ut:  
\[s. 2\]  
\[Figur: Illustrasjon av høymeis\] Tar 5-6 fangar høy.  
Med bærtreet presset en ihop høybøra, fikk  
en mann til å løfte i, og tok så bærtreet  
over skuldra.  
Der en bær med reip, tar en også reipet  
over skuldra. Hjelperen står bak.  
Børsvølk har jeg ikke sett. Barna hjelper  
til å raka ihop høy-kjemmer.  
Løypestreng bruks ikke. Trillebår brukes  
når høyet skal fraktes langt. Den er slik:  
\[Figur: Illustrasjon av trillebår sett fra siden\] \[Figur: Illustrasjon av trillebår sett ovenfra\]  
Slik bår brukes bare til høy og litt vedtrilling.  
Kan trille over 100 kg. Blir helst brukt av  
voksne. Redskapet med 4 langsgående  
trestaver kjennes ikke.  
3: Høyet kjøres alltid på sommerføre.

4: Høyet kjøres nå på høyvogn, (somme  
sier høyslea) de fleste steder her.  
Den har 4 hjul: 2 små på forstillinga  
og 2 større bak.  
\[Figur: Illustrasjon av høyvogn\]  
Somme steder bruker de ennå treskoning:  
slea med tremeier under. Noen regler  
for kjøring med meier og hjul kjenner jeg ikke.  
Noen lesser på slik at én står ved fram-  
karen og én ved bakkaren og tar imot  
høyet. På ett lass tar vi 200-300 kg.  
Det siste lasset blir gjerne lite. Alle  
ungene og ofte voksne med setter  
seg opp i lasset når det siste lasset  
\[s. 3\]  
kjøres heim. Da får alle mann  
slåttonngraut (helst fløtegraut). Somme tar  
grauten når de får "slått av" (slått ner det  
siste graset).  
Lasset festes med bendestang  
\[Figur: illustrasjon av bendestang\]  
Noen gjørder også med (tau) reip. Det  
kalles å gjørde på lasset.  
Vinterlass er nesten dobbelt så stort som  
sommerlass. Bare 1 hest brukes  
for høyslean (høyvogn)  
5 og 6) Her er ikke fellesslått. Utslåttene  
er ikke lenger unna enn at folk  
kjører fóret heim på sommerføret.

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste