Transkripsjon av filen #NEG_23_5109_Ak_Enebakk

metadata sjå spørsmål | sjå fil

1: Ja på kjøkkenet. Man satt ved bordet til alle mål-  
tider . Var det ikke plass til alle satt en eller to  
av kvinnene ved kjøkkenbenken.  
2: I allmindelighet både før og nå ved samme bord,på de  
middels og altid på de mindre gårde. Hos embedsmenn ,  
skog og sagbrukseiere eller andre med ekstraintekt ved  
siden av jordbruket spiste familien i stuen og husmenn  
og tjenere på kjøkkenet. På en del av disse steder var  
det også en tredie bordsetning , håndverkere . Disse  
spiste enten ved håndverksbordet i kjøkkenet eller i et  
kammers ved siden av, kaldet håndverkskammerset.  
Kjøkkenerne var jo draberlig store på slike steder, men  
når det var henimot et snes husmenn og en flok med tje-  
nere så ble det ikke plass ved kjøkkenbordet til noen  
håndverkere og litt forskjell på kosten var det nok også  
til hvert bord av og till.  
3: Den som lavet til maten og serverte til kara begyndte  
som regel å spise senere enn de andre.  
4: Samme slags mat til alle ved samme bord.  
5: Når det er bare en stue så spiser alle på kjøkkenet.  
6: I 1800 årene spiste man i stuen Julukvelden og Nytt-  
årskvelden samt når det kom noen fremmede.  
7: Alle hadde faste plasser. Husbonden ved øverste bord-  
ende.  
\[s. 2\]  
8: Før i tiden var det mange steder dem ikke hadde en \[-stol\]  
stol til hver når barneflokken var riktig stor. Veg-  
faste krakker og lave skamler samt soffebenker og  
senger ble brukt å sitte på. Når alle skulle spise  
på en gang måtte de mellemstore barn stå ved bordet.  
9: Det hette bare stolen hans far og plassen hans far.  
10: Hedersplass er ukjendt nå.  
11: Mannfolka vasket henderne ved brønden om sommeren  
og i slalden om vinteren. Har aldrig hørt at mann-  
folk pleide å sidde å spise med lua på seg inne i hus.  
Det var som regel en rekke med knagger i kjøkkengangen  
hvor mannfolk hengte luerne sine før de gikk ind.  
12: Det eldste jeg her hørt nevne var å øse graut eller  
annet skimat opp i et traug, som ble satt midt på bor-  
det. Når alle var kommen til bords ble det helt en  
porsjon melk i hver enne på grautetrauget og så spiste  
alle derav. Senere ble det benyttet dreiede trefat, så-  
ledes at to og to som satt ved siden av hinanden spiste  
av et og samme fat. Når det gjelder fruktgraut eller  
annen kold graut bruktes å helle melk på grauten, men  
er det varm melkegraut eller vandgraut så blir skeen  
duppet i melkekoppen. Er det smørøie i den eller fet  
over (fløtegraut) pleier man å drikke melk av koppen  
nå akkurat som for i tiden. Kaffe kom antagelig i bruk  
før porselen og stentøy ble almindelig på landsbygda.  
13: Maten ble øst opp. Til husets folk i et traug eller  
trefat, til de fremmede i en tarin, som de igjen øste  
til seg fra på tallerkner av tinn eller tre.  
14: Er ukjendt.  
15: Her tar man ikke sukker til kaffe før en er ferdig  
med å spise smørebrød og kaker. Deretter blir det  
ofte skjenket i kaffe påny kaldet sukkertår.  
\[s. 3\]  
16: Til hverdags brukes større kopper så kaffen holler  
seg lengere varm , da er det almindelig å drikke av  
skålen,men ikke når en er borte eller det er fremmede  
tilbords.  
16 og 18 Er ukjendt.  
19 Sålenge treskeer var i bruk hadde enhver sin egen  
ske. Det var navn eller utskjæringer på dem så de var  
let kjendelige, Skeene stod i talerkenrekka hvis det  
også var plass for skeer der, ellers ble dem lagt i en  
skuf. Skeene ble vasket samtidig med den andre oppvask.  
20: Ved skifte etter min tipptippoldemor i 1778 fantes  
det ikke porselen eller stentøy, men det var traug,  
trefat, tretallerkkener, tinnfat og tinntallerkkener  
i stort antall. Ved skifte etter min oldefar i 1844  
var det også en del stentøy og porselen.  
Som nevn foran i nr. 12 så var det fellestraug, tomans  
trefat og siden en mans tallerkkener.  
21: Til hverdags brukes ikke bordduk hverken nå eller før.  
22: Voksduk, malte bord og hvitskurede er alle i bruk  
nå for tiden. Jeg tror ovenstående rekkefølge passer.  
23: Det var ikke noen bestemt rekkefølge. Maten ble  
sat ved den faste plass enhver pleiede å sitte.  
24: I forrige århundrede var det vanlig at husmoren skif-  
tet, Kjøtt, flesk, kakebrød og smør, men ikke flatbrød.  
25: Husmoren hadde kjenskap til hvem som spiste mest. I  
almindelighet regnet en mere til mannspersoner enn  
til kvinner og mindre til barn etter størrelsen.  
26: Det beror helt på de voksne , om små barn for lov til  
å spise selv eller om de voksne ikke tåler å se at dem  
søler. Alle i huset hjelper barna når det passer seg.  
27: Små barn fikk melk og graut før i tiden.  
28: Religiøse mennesker ber som regel stille bordbøn.  
Når et barn er lert til å lese bordbøn så leser  
det høyt. Ingen forskjell om det er fremmede tilstede.  
\[s. 4\]  
29: Det blir snakket mere under måltidet nå end før.  
30: Det var upassende å le mens enn spiste. Høylydt lat-  
ter ved bordet er ikke ønskelig nå for tiden heller.  
31: Ved bordet ble ikke sunget andet end bordvers og  
særskilte sanger for anledningen; stevner og selskaper.  
32: Ved kjøkkenbordet gikk enhver ifra etersom de var  
ferdige med å spise, ofte for å gi plass til andre.  
33: De voksne takket ikke for maten til hverdags i all-  
mindelighet. Der som det var barn i huset pleide ofte  
de voksne å takke for maten for å få lært barna å takke.  
34: Enkelte brukte å si velbekommen,men de var ikke vanlig.  
35: Før i tiden ble det anseet som en plikk å byde enhver  
mat,særlig når de kom mens en sat og spiste.  
36: Er den ankomne en helt fremmed blir det skjelden  
gjort istann eksra måltid for ham. Men er det en kjen-  
ning som ikke kommer til å bli til neste måltid, så  
blir det som oftest satt frem mat tin vedkomne.  
38: Kaffekjelen bli satt på ovnen når en tror de blir  
bruk for den.  
39: Bare når han kommer mens folk sitter til bords blir  
en gjest plassert ved kjøkkenbordet. Dersom husbonden  
er tilstede så spiser han i stuen med den fremmede. Er  
de en dame så sitter husmoren også med som oftest.  
40: Den gamle skikk at man skall la seg nøde lengst  
mulig før en spiser, er nå mer og mer avlagt.  
41: Er gjesten et fremmet menneske lar man vedkomne være  
alene mens han spiser. Er det en bekjendt blir den som  
oppvarter mest mulig inne, men sitter ikke ved bordet  
dersom hun ikke deltar i måltidet.

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste