Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Bordskikk til hverdags
NEG_23_4932_Øs_Rakkestad
Transkripsjon av filen #NEG_23_4932_Øs_Rakkestad
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
1: Med unntak av noen få storgårder var det vanlig at måltidene ble inntatt på kjøkkenet. 2: I regelen satt hele huslyden ved samme bord.Men på enkelte gårder satt tjenestejentene ved kjøkkenbenken. Slik er det til dels ennu. 3: Alle spiste på samme tid på kjøkkenet. 4: I regelen spiser husbondsfolk og tjenestefolk sam- me mat. 5: Når en unntar enkelte storgårder,spiser familien på kjøkkenet til daglig,selv om huset har kjøkken og stue. 6: Ved enkelte anledninger,som når en hadde håndverke- rer i huset,var det vanlig at husfaren spiste sammen med dem i spisestua. 7: Ofte var bordet plasert i hjørnet a kjøkkenet slik at langsida av det falt sammen med landveggen og kort- sida sammen med kortveggen.Bordet sto litt ut fra veg- gene,og på de sidene av bordet som var nærmest veggene, var det ofte anbrakt faste benker,mens det på de andre sidene enten var løse benker eller stoler.Oppstillingen av bordet og utstyret ellers kunne variere litt fra \[s. 2\] gård til gprd,I enkelte kjøkkener ble brukt bare løse benker-krakker. Ved den ene enden av bordet innved veggen hadde i regelen husfaren sin plass,og ved den andre husmora, hvis hun da ikke satt ved peisen eller komfyren,som of- te var tilfelle.På benken ved veggen satt gjerne de andre familiemedlemmene,og på den andre sida satt hus- menn og tenstegutter,hvorav de fleste gårder hadde bare en av hvert slag.Også tjenestejentene kunne ha plas her. Ellers hadde i regelen alle sine faste plas- ser ved bordet. 8: Så lenge barna var så små at de ikke kunne rekke opp til bordet når de satt,måtte de stå ved bordt når de spiste.De kunne da være opptil 7-8 år gamle.Men så snart de ble store nok,fikk de sitte ved bordet.I en- kelte hjem hadde barna sitt eget bord.Noen regel for at barna skulle stå når de spiste,har visst aldri eksi- stert.Slik er det fremdeles. 9: Noe særskilt navn på husbondens plass ved bordet, slik som høgsete eller lignende,nyttes ikke lenger.Det er mulig at plassen i gammel tid ble kalt høgsete,men det finnes ikke noen tradisjon om det lenger. 10: Hvis det i det hele tatt er tale om en bestemt hedersplass i en moderne innrettet stue,er den i den ene enden av bordet. 11: Før i tida var en ikke så nøye med å vaske hende- ne før en gikk til bords,og det er nok noen som for- sømmer det enda.Fra begynnelsen av dette århundre etter- at helselære er blitt vanlig skolefag,er rensligheten med kropp og kler blitt større, og håndvask er blitt \[s. 3\] mer alminnelig. I eldre tid ble det ikke tatt så nøye med om mann- folk beholdt lua på ved bordet.Men fra midten av for- rige århundre er det blitt vanlig å spise uten lue.Det er mulig at haugianerne har gjort seg gjeldende her, for av disse var det mange her i bygda. 12: Til omkring midteb av forrige århundre var det nok- så alminnelig at i regelen to spiste graut og til dels velling også av samme fat.Fatet -trauer -var laget av tre og hadde en langstrakt form.De to partene spiste fra hver sin ende av fatet.I regelen hadde de hver sin mjølkekopp.KOppen-bollen- var også av tre,men det var alt før den tid noen som hadde fat og koppper av sten- tøy.Slike stentøykopper ble gjerne kalt spilkummer. Den tid det var vanlig at flere spiste av samme fat, tok en gjerne en klatt graut i skjea og dypte den i mjølka.Det er alminnelig enda.Å drikke dirkete av kop- pen til grauten er lite brukt.Å helle mjølka på graut- tallerkenen blir ofte gjort med varm mjølk og kald graut. Da folk begynte å drikke kaffe,fikk hver sin drikke- kopp,skjønt det ofte hadde vært nokså alminnelig før også. 13: Det har visst vært lite brukt å sette gryte eller panne direkte på bordet.I så tilfelle ble den satt på en fjøl.I regelen ble den varme maten brakt på bordet fra gryte eller panna i peisen eller på komfyren. Det blir så vidt mulig servert bedre mat når det er tilfeldige fremmede til stede. 14: Før tallerkenen kom i bruk,ble kjøtt,flesk og fisk \[s. 4\] servert på flatbrødstykker.Men å legge den slags mat - mellem flatbrødstykker når en spiste,har ikke vært vanlig uten som niste.Kjøttet eller fisken ble skåret i tynne skiver og lagt mellem brødstykkene.Et slikt stykke ble gjerne kalt en beta.Beta kalles også et stykke smørbrød. 15: Det blir ikke ansett som noen dårlig bordskikk å ta sukkerbiten i munnen og drikke kaffe til. Noen stikker også sukkerbiten nedi kaffeen før de putter den i munnen.Enten en gjør det på den ene eller andre måten,blir det regnet som god bordskikk. 16: Å drikke kaffe av skåla blir av mange ansett som mindre god bordskikk.Men det blir ikke lagt noen stør- re vekt på det. 17: Gaffelen kom i bruk her i bygda omkring 1840,men den ble ikke alminnelig før omkring 1890.Men så vidt en vet,var gaffelen kjent og brukt i 3-4 husholdninger allerede omkring 1800. Det lever enda mange som husker at en spiste uten gaffel, .Men den var kjent,selv om den ikke ble brukt av alle. 18: Før særskilte bordkniver ble alminnelige,brukte mennene tollekniven sin ved bordet.Men en slags kjøk- kenkniver har vel alltid vært til stede i de fleste kjøkkener.Hvis kvinnene ikke hadde sin egen kniv, hva de ofte hadde, brukte de kjøkkenkniven. 19: I regelen hadde hver sin skje.Den var gjerne mer- ket med navn.men da skriveferdigheten i gamle dager ikke var alle manns kunst,helst med et særskilt kjenne- tegn.Etter bruken ble den enten ved i et hol i enden av. \[s. 5\] skaftet hengt opp på en knagg eller stukket inn i en sprekk i veggen,hvor en slik fantes. Skjea ble lagd av bjørk eller or.Hornskjeer fan- tes nok i enkelte hus, men de var sjeldne.Omtrent sam- tidig med gaffelen kom også jernskjeer i bruk. Når en tok til med å vaske skjeene,er litt vanske- lig å si.Enkelte renslige mennesker har vel gjort det i flere hundre år,men alminnelig ble det visst ikke før en begynte å bruke jernskjeer. 20: Tallerkener og kopper av fajanse kom litt etter litt i bruk fra begunnelsen av det 19.århundre.Porse- lenstallerkener og -kopper kom i brukt først i annen halvdel av århundredet hos de bedrestilte .Det er mu- lig at stentøy er blitt brukt før også,men sikkert i liten utstrekning. Før en fikk stentøy,brukte en trefat og treboller. Men disse ble brukt lenge etter at stentøy ble så noenlunde alminnelig.De langstrakte trauene passet så godt som fellesfat,især når en skulle ete graut.Men omkring år 1900 hadde de fleste gått over til å nyt- te tallerkener, og nu hører trekjørlene historien til. 21: I regelen brukte en ikke duk på bordet til hver- dags,og det blir sjelden brukt nu også. 22: Fra omkring 20-30 år sida er voksduken blitt nok- så alminnelig.Mange lar duken bli liggende på bordet, men enkelte tar den av mellem måltidene.Hvitskurt bord er mye brukt, mens malte er mer sjeldne. 23: Kjøtt,flest og fisk delte husmora i regelen ut til hver enkelt.Det var nok noen gårder hvor det var så rikelig at det ikke ble gjort også.Flatbrød ble ikke \[s. 6\] delt ut,mens slikt bakverk som lompe og i eldre tid også ovnsbrød ble delt ut.Smøret ble ofte delt ut,men det var ikke overalt det fantes på bordet til hverdags. Mølske,hvitost og mysegraut kunne i regelen enhver for- syne seg selv av og innen rimelige grenser ta hva han ville. Det er litt vanskelig å gi noen faste regler for matfordelingen,for den kunne variere nokså mye fra gård til gård. 25: Menn som gikk i tungt arbeid, og ofte også halv- voksne gutter fikk gjerne større porsjoner enn andre. Enkelte mente nok at kvinner trengte mindre mat enn menn.I regelen var det nok slik at de fleste fikk så noenlunde den maten de trengte,skjønt det ofte i små- kårshjem kunne bli i det snaueste laget. 26: De fleste normale barn spiser uten hjelp ved bor- det når de er 5-6 år gamle.De får gjerne forsyne seg når de har begynt på skolen.Mor,far eller eldre søs- ken hjelper de små barna ved bordet. 27: Til for ikke så lenge sida var det enkelte mødre eller eldre søstre som tygde mat til småbarn.Men nu blir det av alle sett på som en uskikk. 28: Å lese bordbønn før og etter maten er nokså almin- nelig.I regelen leser en stille hver for seg.Men hvis det er barn til stede ved bordet,leser ofte en av dem kanskje det yngste-eller etter som det høver.Det blir ofte ikke gjort noen forskjell om det er fremmede til stede.Derimot er det ikke vanlig til hverdags å synge før og etter måltidet.Det gjør en nesten bare ved sel- skapelige anledninger,som brylluper,likferder,kvinne- \[s. 7\] møter o.l.møter med bevertning. 29: De gamle haugianere mente at en burde snakke minst mulig når en spiste.Men i regelen tok en det ikke så nøye bare samtalen ble ført på en sømmelig måte.Det kunne være husbonden eller også en annen som førte or- det.Sik er det enda.Nu var det selvfølgelig ikke i alle familier at de ovenfor nevnte regler ble overholdt.Mange steder kunne det gå temmelig lystig til ved bordet. 30: Noen anså det som lite passende å le ved bordet, mens andre mente at litt lystighet skjerpet appetitten og var godt for magen.Men de fleste mente nok at det måtte skje med måte. En kjenner ikke noe ordtak eller munnhell om det. 31: Å synge ved bordet utenom bordvers har visst ikke vært vanlig. Den kjente remse om mannen som ikke visste at kjerringa var gælen før ho sang når ho åt,finnes og- så her. 32: I regelen ventet en inntil alle var ferdige med å spise før en gikk fra bordet. 33: Det har ikke vært vanlig at husets folk har takket for maten til hverdags.I enkelte familier er det blitt gjort,især av barn.Takken ble rettet til husmora. Slik er det ennu. 34: Hvis en fremmed tilfeldigvis kom inn mens husets folk satt og spiste,har det ikke vært vanlig at han sa noe i den anledning. 35: Det har ikke vært brukt å be hvilken som helst \[s. 8\] fremmed som tilbeldigvis kom inn under måltidet,å spi- se med.Det kunne nok bli gjort med en kjenning,men som oftest ble han traktert etterpå. 36: Når en fremmed kommer tilgårds mellem måltidene, blir det gjerne stelt til mat til ham.Men det beror nok på husmoras gjestfrihet også. 37: En tilfeldig gjest fikk ofte ekstra traktement. Det kom seg nok an på hvem gjesten var og på hva hus- mora hadde å by på.Den skikken er vanlig enda. 38: I enkelte hjem sto gjerne kaffekjelen på hele da- gen,og en granne eller kjenning som stakk innom, fikk ofte en kopp kaffe.Slik er det enda,men kanskje ikke så alminnelig som for 50 år sida. 39: Hvis gjesten er en venn av husbondsfolket,spiser han ofte på kjøkkenet sammen med familien.Ellers blir han traktert i spisestua enten alene eller sammen med husfaren. 40: Gjesten blir gjerne oppfordret til å ta til seg ved bordet,og de fleste husmødre som ikke sitter alt- for trangt i det,ser gjerne at han følger oppfordrin- gen. 41: Hvis en lar gjesten sitte ålene å spise,er ofte en av husstanden tilstede i stua og underholder gjes- ten selv om han ikke deltar i måltidet.Noen regel for hvor han skal plasere seg,er det ikke.
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste