Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Bordskikk til hverdags
NEG_23_4926_Ak_Vestby
Transkripsjon av filen #NEG_23_4926_Ak_Vestby
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
Lager en mat og spiser i samme rommet? Det er som mest alminnelig at der spises på kjøkkenet hvor maten blir laget. 1: En satt ved bordet til alle måltider 2: I gamle dager spiste husmenn og tjenere og delvis også barna i kjøkkenet, mens husbondsfolket spiste i stuen ved siden av Nu spiser husbondsfolket på de aller fleste steder sammen med tjenerene ved samme bord. 4: Der er ingen forskjell på maten 5: Familien spiser på kjøkkenet til daglig. 6: Julekvelden og på sine steder også de øvrige høgtidskveller spises der i stuen. 7: Husbonden sat for enden av bordet og husmoren ved hans venstre side 8: Jeg har aldri hørt at barna måtte stå ved bordet. \[s. 2\] 9: Der er ikke no navn på husbondens plass. 10: For enden av bordet. 11: Nei det ble nok ikke gjort uten en hadde vært borti noe særskilt søle- arbeide og slik er det visstnok fremdeles på mange steder. At mannfolk har sittet tilbords med lue på hodet har jeg aldri hørt, det må i tilfelle ha vært meget lenge siden. 12: Jeg kan huske mere enn 60 år tilbake og i den tid har alle hatt hver sine tallerk- ner. Imidlertid hørte jeg som smågutt at det for ikke lenge siden dengang ble spist av samme fat. Det gjalt graut. Hvordan \[?med\] melkekoppen har jeg aldri hørt no om. Når en spiste vassgraut var det alminnelig at en tok en tugg graut i skeia og duppet i melkekoppen. Men det gjorde en ikke med melkegraut, da drakk en direkte av koppen og slik er det fremdeles. Vassgraut brukes ikke nu lenger. 13: Jeg kjenner ikke til at gryten ble satt på bordet eller hvordan varme retter servertes Der gjøres ikke større forskjell på serveringen om tilfeldige fremmede er tilstede. 14: Kjenner ikke denne skikk. 15: Ja. \[s. 3\] 16: Å drikke kaffe av skålen anses ikke for god bordskikk. 17: Når gaffelen kom i bruk kjennes ikke. 18: Helt ukjent her. Må være meget gammel skikk. 19: Hver og en hadde sikkert sin skje. Jeg kan huske fra min barndom altså for over 60 år siden at jeg så en eldre mann på en gård som stakk skjeen sin i en sprekk i tømmerveggen bak sig når han hadde spist. Så skikken var nok ikke så langt unna dengang. Det var en treskje. Treskjeer ble forresten dengang brukt på flere gårder her. Når vaskingen av skjeerne tok til kjennes ikke. 20 Når porselen eller steintøy ble tatt i bruk kan jeg ikke gi oplysninger om. 21: Bordduk er ikke brukt til hverdags og brukes heller ikke nu. 22: Der brukes hvitskurte bord uten maling. 23: Maten ble nok som oftest skiftet, Dette gjalt da humenn og tjenere men også til barna ble det skiftet, 24: I mine guttedage var skiftingen på det nærmeste opphørt. Det var da særlig kjøtt som ble skiftet. Til dugurd ble 25: brød skiftet. hvordan med porsjonene husker jeg ikke. \[s. 4\] 26 En lar nu barna spise selv uten syn- derlig hjelp allerede ved 3-4 års alderen men da sitter de nu gjerne ved siden av mor eller eldre søsken. Forsyner sig selv ved 6 års alderen. 27: Ja det var meget alminnelig. Skikken er nu helt opphørt 28: Nei der hverken leses eller synges før eller \[-ett\] etter maten. Kjenner ikke til at det noen gang har vært brukt. 29: Ja det var nok tilladt å snakke mens en spiste, men ikke på langt nær i den grad som nu. Det var husfaren som førte ordet. 30: En skulle ikke le ved bordet. Men fordi det var forbudt fant vi barn det vanskelig å la være. Vi så på hverandre og kunne ikke holde oss men sprutet ut i latter. Resultat: "Gå fra bordet." 31: Der var ingen sang ved bordet. 32: Ja en måtte ikke gå fra bordet før alle hadde spist. 33: Å ja det er nok begge dele det. 34: Velbekomme maten. 35: Ja fremmede ble i alminnelighet bedt til bords. 36: Ja som oftest blir det det. \[s. 5\] 37: Litt ekstra traktement får nok som regel en tilfeldig gjest. 38: Nei så forberedt på fremmede at en har kaffekjelen på hele dagen er ikke alminnelig på disse trakter, men en har gjerne litt tebrød stående. 39: Det kommer jo an på hvad slags gjest det er. Er han godt kjent med familien kan han nok sette sig til kjøkkenbordet. Skal han spise inne i stuen dekkes det også på til husfaren eller husmoren. En gjest spiser aldri alene. 40: Nei det er mere slutt med det nå. En sier "Dette smakte godt", og forsyner sig. 41: Den av husstanden som er tilstede skal alltid delta i måltidet.
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste