Transkripsjon av filen #NEG_23_4850_Øs_Trøgstad

metadata sjå spørsmål | sjå fil

1: En satt ved langbordet til alle måltider.  
2: Ja. Ja.  
3: Alle spiser på samme tid unntatt husmoren eller hus-  
hjelpen som serverer.  
4: Alle spiser samme mat.  
5: På kjøkkenet til daglig.  
6: På de store højtidsaftner og - dager spiser vel  
gjerne alle i stuen.  
7: Faste palsser, husbonden for enden av bordet, barna  
nærmest, så de faste arbeidsfolk og husmennen nederst  
8: Nei.  
9: Nei.  
10: Hedersplassen er på vertens højre side og vertinnens  
venstre side..  
11: Det brukes fremdeles sjelden bl. arbeidsfolk, det er  
bare når de har holdt på med ekstra sølearbeide.  
Lua tas altid av.  
12: Nei, det spistes ikke av samme fat, men jeg har hørt  
at det var almindelig for ca 100 år siden og da av  
samme trau. Hver har sin kopp, tar først graut i skjeen  
og dypper den så i melkekoppen. Dette er fremdeles  
brukt, men også å drikke av koppen.  
\[s. 2\]  
13 Gryten ble ikke satt direkte på bordet, den stod i  
gruen eller på ovnen og maten østes op på tallerkner.  
Hvis den fremmede spiser på kjøkkenet er det ingen  
forskjell på serveringen. I mit barndomshjem ble  
håndverkere sat ved et bord for seg selv og fik gjere  
litt bedre f. eks. med pålegg.  
14: Når det var salt kjøtt og flesk, hendte det, at det  
kokte flesket ble lagt mellom 2 flatbrødstykker( da  
gjerne havrebrød). Ellers ikke.  
15: Ja.  
16: Nei.  
17: Gaffel ble benyttet sålangt tilbake jeg kan huske,  
men det hendte nok, at enkelte heller brukte kniven  
og fingrene.  
18: Nei.  
19: Hver hadde sin skje - av tre - senere metal. For  
omkr. 70 år siden ble skjeen ikke vasket, hver hadde  
sin plass, gjerne på en hylle eller i tallerkenrekken.  
20: Man gik over fra tretallerkner til stentøi for ca  
150 år siden. Det hendte også, at f. eks. kjøtt  
som det ikke var saus til, ble lagt på flatbrød.  
21: Til hverdags bruktes ikke duk, heller ikke nå.  
22: Hvitskuret bord.  
23: Husmoren delte ut maten ( skiftet) når det var f.  
eks. kjøtt eller fisk, ellers forsynte enhver seg  
og husbonden først.  
24, 25. Husmoren delte tidligere ut også brød, det ble  
gjort en gang om dagen og lagt ferdig på et brett  
til hvert måltid. Hver av mannfolkene fik " kløv -  
ning", kvinnfolkene tykke skiver. En " kløvning "  
får en ved å skjære etpar skiver mitt på brødet og  
så kløve resten i to.  
\[s. 3\]  
26: Omkr. 4 - 5 år. Det er gjerne husmoren som hjelper  
barna.  
27: Nei.  
28: Meget sjelden. I min barndom ( og vi spiste altid i  
stuen, folkene i kjøkkenet) var det gjerne en av bar -  
na som leste bordbønnen. Bordbøn brukes nok ennå i  
enkelte hjem, sjelden lest højt, men dette hender i  
hjem med barn. Det brukes neppe, når fremmede er til -  
stede.  
29: Ja, det var mest husbonden som førte an.  
30: Nei.  
31: Ja. " Mannen viste ikke at kjærringa var gæén, før  
hun sang ved bordet"  
32, 33. De gik gjerne fra bordet eftersom de ble ferdige  
og sa takk for maten ut i veiret, ikke til noen be -  
stemt.  
34: Enkelte sa " velbekommet".  
35: Nei, sjelden, men det kom jo an på hvem dette var.  
en nabo eller nær ven kunde man be om å spise med,  
men ikke fjernerestående.  
36: Ja, da gjerne kaffe og smørbrød eller kake.  
37: Ja og dette gjelder fremdeles.  
38: Som oftest, men kjelen står ikke på hele dagen.  
Nå brukes det mindre, vel meget p.g.a. rasjoneringen  
39: Gjesten spiser i stuen eller " kammerset", husbonden  
sammen med ham.  
40: Ja.  
41: Ja, en skal være tilstede og sitter da gjerne litt  
vekk fra bordet.  
Trøkstad den 2. novbr. 1950.

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste