Transkripsjon av filen #NEG_2_101_Ak_Nordre_Høland

metadata sjå spørsmål | sjå fil

1: Her i Nordre Høland, som før bygda  
ble delt, utgjorde hovedsognet i Høland,  
har vistnokk aldri forekommet utmark-  
slåtter i vanlig forstann. - I gamle dager  
var her endel setrer og husmannsplasser  
i skogene, utenfor den egentlige bebyg-  
gelse i bygda. Disse er i de siste 150  
år nedlagt næsten alle, og er - straks  
de ble ubebodd - utlagt til havn og  
har vokset til med skog. 3-4 bosteder  
som for omkr. 100 år siden var brukt  
som setrer er fremdeles bebodd og drives  
som småbruk.  
Her i bygda blir således høyet bare  
kjørt inn fra jordet og i laden.  
2- Svar gitt ovenfor.  
3: Likeså  
4: Her brukes nu alltid vanlig høyvogn  
på alle bruk som har - eller kan få  
lånt - hest. Vognen som har fire  
hjul - to litt større hjul bak, og to  
mindre foran (forstilling) blir frem-  
deles alminnelig kalt "høysla"  
\[s. 2\]  
Den er vanlig snaut 3 m. lang og  
snaut 1 m bred i bunnen, omkr 1.,4 m  
bred oventil.  
Navnet "hjulslede" forekommer ikke  
her. Derimot hører en av og til noen  
sier "firehjulsslae".  
Inntil for omkr. 70 år siden var  
alminnelig i bruk høyslaer som bare  
hadde en aksel og hjul litt bakenfor  
midten av slaen og foran bare  
hadde tremeier. Til trekk av samme  
bruktes skåkle (som for plog og harv)  
som hesten var spennt i. Skoning  
på meiene vites ikke å ha vært  
brukt i alminnelighet.  
Noen regler for hvor en fikk kjøre  
med meier, og hvor en ikke  
hadde lov til det, har jeg ikke hørt  
om her. - Tremeiene var vel kun  
brukelig på alm. leirvei, på grus  
ble de antagelig straks utslitt.  
Til høy- og kornkjøring har her vært  
brukt "høysla". Alminnelig arbeids-  
vogn er av nyere dato her i bygda  
enn høyslaen.  
For 40-50 år siden var alminnelig  
størrelse av høylass 1 skippund.  
For vel et hundre år siden - med  
bare natureng - vistnokk enda  
mindre. Har ikke hørt at det  
var skikk at siste lasset skulde  
være hverken større eller mindre  
enn de andre - heller ikke at  
\[s. 3\]  
noe skulde ligge igjen.  
Lasset festes - og har vistnokk  
også fra langt tilbake i tiden  
vært festet med lessestang (uttates:  
ei lessestång).  
På store bruk bruktes tildels  
før i tiden 2 hester for høyslaen.  
På alminnelig store bruk 1 hest.  
Og på meget små bruk dragkjerre  
påsatt grinner, således at det  
kunne lesses på et passende lass.  
5: Svar gitt under 1.  
6: Likeså.

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste