Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Transport av høy
NEG_2_101_Ak_Nordre_Høland
Transkripsjon av filen #NEG_2_101_Ak_Nordre_Høland
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
1: Her i Nordre Høland, som før bygda ble delt, utgjorde hovedsognet i Høland, har vistnokk aldri forekommet utmark- slåtter i vanlig forstann. - I gamle dager var her endel setrer og husmannsplasser i skogene, utenfor den egentlige bebyg- gelse i bygda. Disse er i de siste 150 år nedlagt næsten alle, og er - straks de ble ubebodd - utlagt til havn og har vokset til med skog. 3-4 bosteder som for omkr. 100 år siden var brukt som setrer er fremdeles bebodd og drives som småbruk. Her i bygda blir således høyet bare kjørt inn fra jordet og i laden. 2- Svar gitt ovenfor. 3: Likeså 4: Her brukes nu alltid vanlig høyvogn på alle bruk som har - eller kan få lånt - hest. Vognen som har fire hjul - to litt større hjul bak, og to mindre foran (forstilling) blir frem- deles alminnelig kalt "høysla" \[s. 2\] Den er vanlig snaut 3 m. lang og snaut 1 m bred i bunnen, omkr 1.,4 m bred oventil. Navnet "hjulslede" forekommer ikke her. Derimot hører en av og til noen sier "firehjulsslae". Inntil for omkr. 70 år siden var alminnelig i bruk høyslaer som bare hadde en aksel og hjul litt bakenfor midten av slaen og foran bare hadde tremeier. Til trekk av samme bruktes skåkle (som for plog og harv) som hesten var spennt i. Skoning på meiene vites ikke å ha vært brukt i alminnelighet. Noen regler for hvor en fikk kjøre med meier, og hvor en ikke hadde lov til det, har jeg ikke hørt om her. - Tremeiene var vel kun brukelig på alm. leirvei, på grus ble de antagelig straks utslitt. Til høy- og kornkjøring har her vært brukt "høysla". Alminnelig arbeids- vogn er av nyere dato her i bygda enn høyslaen. For 40-50 år siden var alminnelig størrelse av høylass 1 skippund. For vel et hundre år siden - med bare natureng - vistnokk enda mindre. Har ikke hørt at det var skikk at siste lasset skulde være hverken større eller mindre enn de andre - heller ikke at \[s. 3\] noe skulde ligge igjen. Lasset festes - og har vistnokk også fra langt tilbake i tiden vært festet med lessestang (uttates: ei lessestång). På store bruk bruktes tildels før i tiden 2 hester for høyslaen. På alminnelig store bruk 1 hest. Og på meget små bruk dragkjerre påsatt grinner, således at det kunne lesses på et passende lass. 5: Svar gitt under 1. 6: Likeså.
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste