Transkripsjon av filen #NEG_18_3910_Øs_Rakkestad

metadata sjå spørsmål | sjå fil

1: I dag er juletreet alminnelig i bygda-iallfall i  
hjem hvor det er barn.  
2: Enkelte hadde juletre omgring 1879,men alminnelig  
ble det først i 1880-årene.  
3: Juletreet ble først brukt i hjemmene.I 1890-årene  
var det enkelte skoler som tok til å holde juletrefest  
for skolebarna.Siden er det litt etter litt blit van-  
lig-ikke bare i skolene,men også i mange lag og for-  
eninger,som søndagsskoleforeninger,indremisjonsfor-  
eninger,ungdomsforeninger,avholdslag o.fl..  
4: Til omkring 1900 ble det ofte foran julen og de  
andre høytidene-og ellers også av og til-brukt å strø  
hakket enerbar på golvet og ovnsplaten.Så vidt en vet,  
har det ikke vært brukt å pynte med halmkroner.Å pyn-  
te ut stuen med pynt av farget papir har vært meget  
brukt de siste 60-70 årene.Papirpynten blir i regelen  
anbrakt på lamper,lysestaker,på bord og andre steder.  
Ting av farget papir utgjør også en god del av juletre-  
pynten.  
5: Selv om en har juletre,pynter de fleste gjerne  
\[s. 2\]  
ut stuen på den sistnevnte måten.  
6: Størrelsen på juletreet kan variere nokså meget.  
Et tre til å sette på bordet er ofte omkring 1 m,mens  
det som skal stå på golvet er 1-2 m høyt.På forenings-  
fester brukes ofte et tre som er mer enn 2 m.  
7: I den første tiden juletreet kom i bruk,var det  
vanlig å pynte det med lys,epler og forskjellige slag  
finere bakverk,som kakemenn,kakekoner og senere med  
sukkerkjeks fra bakeriene.Men nu brukes sjelden bak-  
verk som pynt lenger.Fra omkring 1900 ble det vanlig  
å pynte med lys og glass-og papirpynt.Papirpynten la-  
ges i regelen hjemme.  
8: Juletreet blir gjerne pyntet av mor eller en an-  
nen voksen.Det har nok vist seg at der hvor to eller  
flere barn skal gjøre det,blirdet lett uenighet mel-  
lem dem.  
9: Som nevnt ovenfor,brukes jueltre som står på bor-  
det og som står fritt på golvet.I hjem hvor det er  
barn,brukes helst det siste,  
10: Lysene på juletreet tendes juleaften,og ofte og-  
så juledags aften,nyttårsaften,trekongersaften,og el-  
lers ved festlige tilstelninger for barn i julen.  
11: På juletrefester i lag og foreninger-og i enkelte  
hjem også-er det vanlig å gå rundt treet og synge  
julesalmer og julesanger.Det er de vanlige,som Her  
kommer dine arme små,Glade jul,Et barn er født i Bet-  
lehem,Jeg synger julekvad,Jeg er så glad hver jule-  
kveld,Deilig er den himmel blå,Kjærlighet fra Gud,  
Deilig er jorden o.f..  
\[s. 3\]  
12: Det mest alminnelige er å la juletreet bli stå-  
ende til tjuende dag jul.I hjem hvor det er dårlig  
plass,blir det nok tatt før også.  
13: I regelen får barn under mors tilsyn lov å høs-  
te juletreet-ofte sammen med innbudte barn.  
En sier å høste juletreet.  
14: Her i bygda nyttes selvfølgelig alltid gran som  
juletre.  
15: Går ut.  
16: Å sette opp et tre utenfor huset om julekvelden  
har-så vidt en vet-ikke vært brukt her i bygda.Men  
derimot er det vanlig å hogge et mindre grantre og  
kviste det slik at det blir sittende en krans av kvis-  
ter omtrent en 0,5 m fra toppen.På den settes så jule-  
neket.Stangen blir så spikret fast til kanten av  
låvebrua eller til låveveggen-ofte en på hver side.  
av låvedøra.

1: Det kan nok tenkes at det i eldre tider da det  
var jordgolv i stua,ble strødd halm på golvet,men det  
er lenge siden,og det finnes ikke lenger noen tradi-  
sjon om noe slikt heller.

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste