Transkripsjon av filen #NEG_11_2999_Ak_Ullensaker

metadata sjå spørsmål | sjå fil

1: Røtter - nå sankes ikke røtter  
i Ullensaker, men i min fars tid  
drev husmennene litt med det om  
våren når det var lite høy igjen  
til kuene kunne slippes på beite  
På de større gårde ble det neppe  
gjort.

A 1. Nei!, tror neppe det ble gjort her  
i bygda under siste verdenskrig  
heller  
2: Kvekerøtter blev om våren  
sanket sammen og brent som  
ugras eller laft i kompost  
og nytta som gjødsel seinere.  
3 nei  
4 faller vekk  
5 faller vekk  
6 faller vekk

B. Bregner (blom)  
1: bregner ble om høsten enkelte  
steder sanket og gitt til sauene  
2: kan ikke svare på det  
3 en la det på en hjell eller liknende  
\[s. 2\]  
4 det var nermest hva en kaller  
"vomfyll" - og ble lite brukt  
og det ligger langt tilbake i tida,  
ca 1860 antar jeg, min far  
brukte det nok ved de tider,  
det var forresten lite av det også  
her i bygda.  
5 nei; det kjenner jeg intet til  
6: det var nermest i nødår.  
og ble ikke brukt i siste  
verdenskrig.

II Tang og tare

A. Tang  
1 nei; nødfor, lite av det også  
her i Ullensaker, ble ikke brukt  
under siste verdenskrig.  
2 faller vekk  
3 faller vekk  
\[2 og 3\] brukt lite i bygda i det hele tatt  
4  
5  
6  
\[4, 5 og 6\] blir ikke å svare på i det  
heile

B Tare  
1  
2  
3  
4  
5  
\[Tare 1-5\] er ikke kjendt i Ullensaker

III Annet for av planter  
De planter som er nevnt  
kjennes ikke å være brukt som for  
Rognebær besvares seinere  
\[s. 3\]  
IV Hestemøkk  
1  
2  
3  
\[1, 2,3\] her kan jeg trygt svare nei

V Sørpefor

1: sørpe brukes nå i det hele heile  
ikke i Ullensaker  
2 ble brukt langt tilbake i tiden  
ca 1880, tror jeg, og før den tid  
En brukte agner og hakkels av  
rughalm med litt simpelt mjøl  
på og varmt vann som en  
øste over hakkels eller agner, da  
serlig havreagner, men med hakkels  
I hver gard var det en gammel  
hakkelsmaskin som ble dratt  
med håndkraft, et fælt arbeid  
slitsomt, har selv vært med  
på det som ung gutt i  
tiden etter konfirmasjonen ca  
1891 Ja før den tid også  
Melet var sammalt havre  
eller kli; hestene var gælne  
etter det når det var mye  
mjøl på. Nå er sørpe til  
hestene ikke brukt, en bruker  
nå heil havre hvor det trængs.  
3: sørpefor ble ofte brukt til  
kua når den hadde kalvet  
4: Rognebær til kyr kjenner jeg ikke  
til er blitt brukt i Ullensaker, men  
\[s. 4\]  
derimot er rognebær blit brukt som godt  
for til høns, \[.\] En legger bærene i høy  
og lar dem stå der til en får bruk  
for dem utover vinteren, de er da noe  
tørre, og høna liker dem godt, og de  
er regne for å være bra hjelpefor, og  
det sies de øker egglegningen også

5 Drank fra bryggeriene i Oslo \[-ble\] er  
blitt brukt og brukes nok framleis  
Den blir nok helst brukt kald.  
I Ullensaker er drank dog lite brukt

6 mask er også brukt nåtildags  
serlig i de sydlige bygder av  
Romerike. I Ullensaker mindre  
i bruk.

7: Høimo brukte en før i tida  
som kufor helte varmt helst  
kokende vann over med mel til  
havremel var det beste, men kli  
ble også brukt, når havremel ikke  
fandtes.

VI Fiskeavfall

1: Da Ullensaker er en typisk  
innlandsbygd, er det lite av  
fisk her.  
Avfall av fisk, blir det  
således lite av, men riktig  
nøkterne og sparsommelige  
husmødre koker avfallet, og  
\[s. 5\]  
gir det til høna som gjerne tar det  
Den slags bruk av fiskeavfall tror  
jeg nok en kan kalle årvist, av  
folk som er litt omtenksomme og  
som har sparesans, men det er jo  
ikke \[?halle\] som har det. På de  
store gård blir det neppe gjort  
i dag. Under siste verdenskrig  
var det mere i bruk enn nå.

2: tørket fiskeavfall er neppe  
brukt her i bygda blir det  
meg fortalt fra pålidelige kilder

3 En koker nå fiskeavfall og har  
på litt mjøl og kokte poteter  
Det blir bra hønefor opplyses  
det meg av pålidelige folk

4: Dyra får både kraften  
og avfallet, sies der nå