Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Transport av høy
NEG_2_70_Øs_Idd
Transkripsjon av filen #NEG_2_70_Øs_Idd
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
A. På alle gårder i herredet foregår høiinnkjøringen nå på fabrikerte 4 hjuls høivogner med noget lavere forhjul og høiere bakhjul forsynt med høigrinder, hvori høilasset tråes ned og fastholdes av høistangen. Det almindelige er inspændte høivogner. Paa gårder forekommer ikke uteslått, så høikjørin- gen foregår bare fra gårdens jorder til laden. Slik har forholdet vistnok vært i bydgen ialfall fra siste halvdel av 1800 tallet. For mindre bruk og særlig for slike jordbruk i skogene var forholdene anderledes, idet enkelte av dem var hesteløse og skaffet høiet inn paa egen rygg eller i dragvogn. Nå får de lånt eller leiet hest. De mindre bruk i skogene drev gjerne uteslått paa myrene. Uteslått drives nå bare noen få enkeltvise steder av gamle brukere. B Fru Olga Brynildsen f. Torgalsbøen (grnr. 83 bruksnr 2) f. 1878, nå adresse: Holtet pr Aspedammen st. gir følgende oplys- ninger: Hun husker fra omkr 1890 sin onkel Edvin Andersen, som av hendes far leiet det nå nedlagte bruk Olafsrød, dra inn alt høi paa tohjulsvogn med grinder. "Fjellgårdene" d.v.s. skoggårdene slo\[-g\] ikke i utmarken \[s. 2\] dengang, men det gjorde de smaa leilænding- brukene i skogene. De slo myrgræsset i slutten av juli - august, satte det i stakk og kjørte det hjem paa vinterføre. De faa bruk, som ikke hadde hest, laante eller leiet hest til hjem- kjøringen. Anlednigen blev passet, når føret var tjenlig, eller når skogsdriften holdt veiene oppe. Omkr. 1920 årene leiet Olga Brynildsen og henes mand Severin som skogsarbeider et lidet bruk Hvidtsand under Ør. Når det under onna var vanskelig at få hestehjelp bar familien høiet inn paa ryggen. Bæretauget lægges dobbelt på marken, høiet rakes sammen, lægges over tauget og grees, så det ligger i orden tvers paa tauget. Når børen er passelig stor stikkes taugenden rundt høiet gjennem løkken, hvorpaa endene tages in av hver av de to arbeidende og trækker hver sin vei til "bøla er dradd isammen."Bærerene får så begge ender i ein hånd, de lægger over skuldra og ved den andre parts hjælp løftes "bøla" op og bæres inn. "Slik fraktedes før i tiden alt høi inn på smal steller uten hest." Hos Brynildsens har de mange barn med i arbeidet. Olga Brynildsens far Ole Torgals- bøen regnet 3-400 kg enkelt høilass og \[?6\] såter i skippundet = 160 kg. Alt høi blev skrapt vel med. B. Ole \[\_Martin\] Andreassen Ertehaugen f. 1867 på Gullund, som hans far Andreas Gullund fikk utskildt av sin fars gård Hafsrød gnr 81 Idd. Martin Ertehaugen leier så Ertehaugen under Nybøle gnr 82, \[s. 3\] som han nå har opgitt. Adresse : pr Aspedammen st. Han meddelte: Nå brukes firehjuls hestevogner på skogbrukene, men før 1880 var det gjerne tohjulsvogner med grinder også på hestebruk. Ertehaugen har hørt om træskoninger (slæder) før i tiden på jordveiene, men aldrig sett dem i bruk. Almindelig firehjuls langvogn med grinder er ogsaa blitt brukt. De tok høiden 100 kg. På hesteløse bruk blev høiet ofte båret inn i "bøler". Taug bruktes på samme måte som forklart av Olga Brynildsen. Ertehaugen forklarer at bærerene ofte lagde sig paa knæ på det ene benet for at få "bola" op, løftehjælpen altid bakfra. Foruten taug har han sett brukt bjerkeklyper. Det var to lange myke bjerkeraier sammen- vokste i en klype og avskåret nedenfor denne Bøla blev lagt og gredd tvers over raiene, og disse bøiet over bøla op gjennem klypa, dradd til og båret i raiendene over skuldra nøiaktig som taugbøla. En anden måte var en enerbue, hvorover taug spændtes, bøla lagdes, og som bæres over skuldra på ryggen. Alt høi blev altid og overalt skrapt vel med. Barna var ikke med, de hadde nok med gjætingen av dyra i skogene. Ertehaugen gjætet i 7 somre. På Gullund blev brukt uteslått i myrane. De slo helt fra Gulund til Bråtane. Slåtterne gikk foran og slo, kvinfolkene fulgte efter og rakte høiet, som var falt i bløthull og domper, op på tørre tuer og rabber til tørk. \[?Fort/Først\] blev høiet ved raking og bæring brakt \[s. 4\] i stakk på en tørrabbe. Stakken blev lagt som en halmstakk med stake i midten på en tørrabbe i myra. Rundt myrstakkene lægges gjerne et gjærde av fururaier til beskyttelse mot krøtter og elg. Enkelte bruk hadde utelåver, når myrslåttene var store og lå langt borte. Ertehaugen kan huske en utlåve, som det var to brukere om. De to delte sam- slåttens høi i "bøler". Ved hjemkjøringen av myrhøiet gjennem skogen "rævet" de ofte lasset med taug, da det holdt bedre paa høiet enn høistang. Uteslåtten kjørtes hjem på vinterføre, da det tillot større lass. Der kjørtes gjerne med jern- skodd slæde med grinder, men ogsaa træskoning blev brukt. A. På annekset Enningdalens bergsti d.v.s. skogstrakter råder de samme for- hold som på Idde bergsti, hvorfra denne fremstilling er hentet. B. Gina Nordgård f. 1859 på Kleppermyrane, Idd. Eier av Nordgård gnr 80, Idd. Hun erindrer slåttemyrene til Kleppermyrane så bløte at alt høi måtte bæres iland med engang for at kjøres til gården til tørk. Hjemmelaget tohjulsvogn med grinder bruktes til henimot 1865. "Bøla" blev laget med taug, bjerkeklype og enerbue, som kaldtes "grime" eller mest "bend". Dette var en buet ener med åpningen flettet av vidjer eller taug i firkantete masker saa passe av størrelse, at høiet holdtes inne. Bendet bæres på ryggen over skuldra.
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste