Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Transport av høy
NEG_2_39_Ak_Vestby
Transkripsjon av filen #NEG_2_39_Ak_Vestby
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
1: Her i bygden brukes samme måte med høy berging og høykjøring både på større og min- dre gårder. Her brukes ikke slått i utmarken og har heller ike vært brukt i manns minne. Å bære inn høy brukes ikke her på små bruk. Har ikke eieren hest selv får han lånt hest og vogn. Dengang da de fleste gårder her hadde husmenn er det sandsynlig at disse måtte bære inn høyet, da låvene ikke var så store at der kunne kjøres inn med hest og vogn eller høyslae. Noen sikre opplysninger om dette har jeg dog ikke 2: Høyet blir ikke stakket her. Alt blir kjørt direkte inn i låven. Det allermeste av høyet blir hesjet. Transporten til hesjen foregår med sleperive. Dette redskap har vært i bruk her i ca 40 år. Før den tid bar en høyet bort til hesjen med gafler. Da høybæring ikke er kjent blir det ikke mere å svare på under punkt 2. 3: Alt høy blir kjørt hjem på sommerføre. \[s. 2\] 3: I høyonna brukes 4 hjulet vogn som kalles høyvogn. Høyvognene her på gården er 3 mtr lange og 80 cm brede men ellers kan nok størrelsen være noe forskjellig. Forstillingen med de 2 forreste hjul er festet til bakvognen på en jerntapp. Slik at bakvognen og lasset kan løftes opp og av forstillingen. Dette kan også ha praktisk betydning i bakket terren hvis lasset skulle velte, så blir forstillingen og hesten stående uberørt. Lasset presses altså av. Jeg er nu 70 år gml. og i mine barndomsdage altså for ca 60 år siden bruktes ofte ordet høy- sla om høyvogna av eldre folk. Det er derfor grunn til å anta at den tid ikke ligger så serlig langt til- bake da allt høy ble kjørt inn på sla. Disse slaer kalles treskoninger. Der var ikke jern- skoning under disse og heller ikke hjul bak. Jeg kan ikke huske og har heller ikke hørt at det var regler for hvor en kunne kjøre med mei- \[-elle\]er eller med hjul. Heller ikke kan jeg huske omtalt at det ble brukt forskjellige vogner til høy- eller kornkjøring. Men jeg husker at en var ytterst forsiktig når brød- kornet (rugen) skulle kjøres inn. Da ble der lagt laken i bunnen av vognen. Et høylass inneholder vel nu f. t. 250 a 300 k. Vi legger gjerne lasset opp så det blir lavere foran. Noen regel for at det siste lasset skulle være større eller mindre enn de øvrige har jeg alldri hørt noe om. Heller ikke har jeg hørt at det skulle ligge litt høi igjen tilslutt. Lasset blir festet med høytang. En solid raje av bjerk med lenke og \[s. 3\] krok i begge ender til feste i høivognens grinder foran og bk Jag har alldri hørt om at det har vært brukt .. mere enn en hest for høyvogn eller høysla. Da det ikke her foregår utmarks- slåtter blir der heller ikke noe å bemerke for mig til punkt 5 og 6.
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste