Transkripsjon av filen #NEG_9_3732_Ak_Vestby

metadata sjå spørsmål | sjå fil

1: Lauver en enda i Deres bygd?

Nei det er nu helt slutt med  
lauving her i bygden. 1947 var her  
et meget dårlig forår, men tiltross her-  
for hverken så eller hørte jeg om noen  
som lauet.  
Siste år som det ble lauet her i  
bygden var i 1904, men det år var lauving  
brukt så å si på hver gård. Året kunne  
nemlig nærmest betegnes som et uår, idet  
det ikke fallt regn fra 17 mai til 8 august.  
Lauving har nok vært brukt her i bygden og-  
så i gamle dage. Jeg hørte eldre folk snakke  
om det i mine guttedage (1880 årene), men jeg har  
som nevnt alldri sett det praktisert mere enn i  
1904:  
Det ble hovedsagelig brukt aspelauv.  
Vi hugget aspene ned og hugget småkvistene  
av med en "styvekniv" så bandt vi disse små-  
kvister sammen i kjerv omtrent så store som  
et skikkelig stort kornband. Kjervene ble kjørt  
inn straks og satt inn på låven. De ble stillet  
glissent så de tørket inne. Dette lauvfor ble  
\[s. 2\]  
her hos oss kun brukt til hestefor. Hver  
hest fikk et kjerv til nattfor, det skulle  
være etter gammel skikk ble der sagt. Dyrene  
syntes å like lauvet meget godt det var bare  
igjen de groveste pinner i krybbene om morgenen.  
\[?Raspelauv\] så jeg ikke at noen brukte derimot  
ble der om vinteren (1904-05) brukt adskillig både  
røslygn og bar - gran- og einerbar. Vinteren var  
sågodtsom sneløs og dette nødfor kunne sankes hele  
tiden. Ved bruken ble det blandet med halm  
og skjært til hakkels og kun brukt til fekreaturer.  
Gran og einerbar ble godt sortert, det var kun  
de allerfineste kviste som ble brukt.  
Jeg beklager at jeg ikke kan gi de-  
taljerte svar på hvert enkelt spørsmål, men  
det lever ikke noen gamle igjen her som  
husker noe om lauving.

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste