Transkripsjon av filen #NEG_9_1951_Øs_Rakkestad

metadata sjå spørsmål | sjå fil

\[\_Lauving.\]

\[\_A. Lauv som ripes av trærne.\]

1: Inntil slutten av forrige aarhundre ble lauv  
regnet som et alminnelig hjelpefór i daarlige fór-  
aar.Paa enkelte gaarder lauvet de nok i gode aar og-  
saa.Men paa grunn av de store fremskritt som er  
gjort i jordbruket i de siste aar,er det nu praktisk  
talt ingen som lauver lenger.Selv i de daarlige for-  
aar 1941-42 og 1947-48 var det meget faa som tydde  
til lauvet,og for fórsituasjonen hadde det lite a  
si.  
De opplysninger som gis nedenfor,referer seg  
derfor til eldre tider.  
2: Det vanlige var aa lauve like etter at en var  
ferdig med slaatten.Det hendte nok at det ble gjort  
senere ogsaa,men en alminnelig regel var at det maat-  
te gjøres før lauvet tok til aa gulne.  
Det vanlige tre som ble lauvet,var ops.Rogn,  
bjørk og selje var unntagelser,og lauv av dem ble  
for det meste brukt til sommerfór om kvelden,eller  
til kuer og kalver som av en eller annen grunn stod  
inne.  
3: Arbeidet ble kalt lauving.  
Til aa hogge av de tynne lauvkvistene ble nyt-  
tet en lauvkniv,en lauvsigd eller en alminnelig  
tollekniv.Lauvkniven var ofte en utslitt ljaa som  
var forsynt med treskaft i den ene enden.  
Noe redskap til aa bøye ned grenene med ble  
ikke bruk.Det var jo ogsaa unødvendig,for grenene  
ble som regel hogd eller saget av treet før lauin-  
gen.  
Lauv av rogn,bjørk og selje til sommerfór ble  
gjerne rispet med hand.Ask og eik finnes jo her ba-  
re som plantet,saa lauvet av dem spilte ikke noen  
rolle.Til aa beskytte handa med ble nyttet en skinn-  
vott,men ofte ingenting.  
4: Det vanlige lauv til vinterfór var ospelauv.  
Treet ble i alminnelighet ikke felt,uten der hvor  
trebestanden var svært tett.Det var jo ogsaa de sto-  
re trærne som hadde mest lauv,og de ble gjerne staa-  
\[s. 2\]  
ende saa lenge de var friske.  
De fleste gaarder hadde gjerne i sin ut-eller  
innmark ospetrær som det med visse mellemrom ble  
tatt lauv av.  
I alminnelighet begynte en aa lauve ospa naar  
den var en 4-6 meter høy og hadde saa noenlunde rike-  
lig med grener.Den kunne da være en 20-30 aar gammel  
og kanskje mere ogsaa.Andre treslag kunne være mind-  
dre og yngre.  
Hvor ofte en kunne ta lauv av samme tre,be-  
rodde nok paa hvor fort grenene vokste ut igjen.Som  
regel kunne det vel ikke gjøres oftere enn hvert  
aattende aar eller noe slikt.  
Ordet kylle har her i bygda ikke vært brukt  
i forbindelse med lauving.Det har ikke vært brukt  
noe annet ord heller.Hele arbeidsprosessen er,som  
før nevnt,blitt kalt lauving.  
Det var vanlig aa rispe lauv av trærne i de  
aar en ikke kylte dem.  
Noe særlig for aa ta vare paa kylletrærne  
ble ikke gjort.Aa sette gjerde omkring dem ble ald-  
dri gjort,saa vidt en vet.Det var vel unødvendig og-  
saa,for ute i det frie bryr kuene seg lite om lauv,  
-og da især om ospelauv.Litt annerledes var det kan-  
skje dengang bøndene her i bygda holdt geiter.  
Lauvet ble ansett for aa ha den samme ver-  
dien som det øvrige fór en kunne sanke i skog og ut-  
mark.  
5: Etterat lauvkvistene var kuttet av,ble de  
for det meste bundet sammen i kjerv.Kjervene ble  
saa satt opp i rauk eller inn til en skigard til  
tørk.Hvis det var saa noenlunde stadig oppholdsvær,  
ble de gjerne liggende paa bakken.Det var ogsaa  
brukt aa tørke lauvet på bakken uten aa binde det  
sammen.Hesjer har i eldre tider ikke vært brukt her  
i bygda til aa tørke høy,korn eller lauv paa.Høyet  
ble tørket på bakken, og kornet ble satt opp i rauk  
eller hengt opp på staur til tørk.Hesjer er først  
kommet i bruk i de siste 30-40 aarene.  
6: Saa snart lauvet var noenlunde tørt,ble  
kjervene fraktet heim.Det vanlige var aa kjøre dem  
med hest,men hvis den manglet,ble de baaret heim i  
bæretau eller bende.Hvor mye en mann eller en kvin-  
ne kunne bære, er ikke saa lett aa si.Det var vel  
kanskje litt individuelt ogsaa.  
En har ikke dugnad paa lauving her i byg-  
da.  
7: Det ble tatt lauv baade i innmark og i  
utmark.  
For det meste var det karene paa gaarden  
som lauvet,men det hendte nok ofte at ogsaa kvinnene  
deltok,især der hvor det var lite mannlig arbeids-  
hjelp.  
8: Heime ble lauvet oppbevart enten paa laave-  
hjellen eller en hjell i en løe.Det ble også lagt  
oppaa høyet,hvis hjellene ikke strakk til.  
Lauv ble især gitt til ku og sau,men og-  
saa til hest.Hvor mye lauv hvert enkelt dyr fikk om  
gangen,er vanskelig aa si. Det berodde nok paa om-  
stendighetene.I gode fóraar ble det brukt mindre  
lauv,og i daarlige mere.Men vinterforraadet av lauv  
var aldri stort,saa det monnet noe videre.  
\[s. 3\]  
9: Ospelauv ble regnet som godt fór,og det var  
ogsaa det slaget som ble brukt i noen større utstrek-  
ning.  
10: Alm finnes her i bygda bare som plantet paa  
enkelte steder,saa almelauv har ikke hatt noen be-  
tydning.  
11: Fellesaluving har visst aldri forekommet  
her i bygda.  
12: - - -  
13: - - -  
14: - - -  
15: - - -

\[\_B. Lauv som rakes sammen paa bakken.\]

Rakelauv har aldri vært brukt som fór her  
i bygda.

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste