Transkripsjon av filen #NEG_7_12289_Øs_Rakkestad, Degernes

metadata sjå spørsmål | sjå fil

1: At krøtterhandlerne når de kjøpte kyr om våren,  
betalte mer for ei ku som hadde fått skav om vinteren  
en for ei som ikke hadde fått,er ukjent her i bygda.  
2: Det var ikke vanlig tru eller røynsle at ei ku som  
hadde fått mye skav,fikk svart kjøtt som var vanske-  
lig å selle.Her i bygda ble det sjelden brukt annet  
skav enn ospeskav.Ospegrenene ble skåret av et styk-  
ke fra stammen,og så ble de lauvet og skavd.Det hend-  
te nok av og til i dårlige forår at folk måtte nytte  
bjørkeskav også.  
3: Det var heller ikke tru eller røynsle at mjølk fra  
ei ku som hadde fått skav,var farlig for kalver el-  
ler smågriser.Nå kan det merkes at det i regelen  
ikke ble brukt noen større mengder av skav.  
4: Da folk ikke brukt skav årvisst,er det vanskelig  
å si hvormeget det kunne bli i gjennomsnitt.Noe mål  
hadde de ikke,så vidt jeg vet.  
5: Til å skave med ble ofte brukt en alminnelig tolle-  
kniv.Men det hendte at de laget seg en særskilt  
skavle med tynnere blad enn tolleknivens.Bladet var  
rett.  
6: Å støtte skavlen mot en stav eller stolpe ble  
ikke brukt.  
7: De gårdene som ikke hadde skavskog selv,måtte i  
regelen greie seg uten skav. At en køpte eller leide  
skavskog,er ikke kjent.  
8: Da det i sin tid ble foretatt deling av sameieskog,  
\[s. 2\]  
ble det ikke tatt hensyn til skavinga.  
9: En kunne visst ikke ta skav uten videre i almen-  
ning.  
10: Husmennene hadde ikke rett til å ta skav i skogen  
til husbonden sin. Det måtte de i tilfelle spørre om  
lov til.  
11: Ordet skavhella er ukjent her i bygda nå for ti-  
da.Men jeg har hørt at folk i eldre tid tørket den  
barken de skulle male mjøl av,på en stenhelle.Det  
kan kanskje tenkes at den ble kalt tørkehelle eller  
skavhelle.  
12: Det var ikke tru at gårdsnissen kunne sette ska-  
vet på skavveden att dersom en hadde slurvet med  
skavinga.

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste