Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Skav
NEG_7_10002_Øs_Rødenes
Transkripsjon av filen #NEG_7_10002_Øs_Rødenes
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
1: Slikt for en nytter utenom høyet kaller en hjelpefor eller nødfor. 2: Noe samnamn for skav, beit og brom vites ikke. 3: Gjerningsordet skave bøyer en slik: nåtid skaver fortid skov partistipp skave. 4: Her i bygda har en nytta skav til kreaturfor. En regner det som hjelp i vanskelige år. 5: Bare osp blir nytta til skav. Bartre skaver en ikke. 6: En kjenner ikke ordet skav nytta om noe særskilt treslag. 7: Noe rim om skav er ukjent. 8: Det var ku og sau som fikk skav. Dyra fikk skav om vinteren og våren. De fikk skavet for det meste for seg sjøl. Det var bare skav av osp som var nytta. 9: En fikk ikke mere mjølk når kyrne fikk skav. Det ble stiv rømme og gult smør når kyrne fikk skav. \[s. 2\] 10: En skaver den veden som en likevel skal ha til huset. 11: Noe navn på det at en henter skavved er ukjent. 12: Den veden en henter kaller en skav. 13: Gjerningsordet marka kjenner jeg ikke. 14: Skav blir hentet til forskjellige tider på året. Henting av skav blir regnet for surt og hardt arbeid. Det har ikke vært skikk at karfolka skulle i skogen på fastende hjerte og hente skav langfredag. 15: De holdt seg for det meste i vedskjulet med skavinga. Noen var også inne i stua. 16: Til å skave med nytta de mest bandakniv. Enkelte nytta tollekniv. Bandakniven er litt krokete. Den er for det meste laga av en gammel ljå. Det kan være handtak i begge ender eller bare i den ene. En har da tulla ei tøyfille om den enden som ikke har handtak. De gamle tynsleljåene blir holdt for den beste skave- redskapen. 17: Når de skulle skave, kappa de stokkene opp i kubber. De var så lange at de nådde i brysthøyde når de støtte mot bakken med den ene enden. De sto oppreist og skov disse kubbene. Noen særskilt krakk eller annen remedie i forbinnelse med skavinga er ukjent. 18: Se punkt 17. 19: Se punkt 17. 20: Veden en skaver kaller en skav. \[s. 3\] 21: Borken som en skaver av kaller en skav. Noe særskilt ord om de små borkbitene er ukjent. 22: En skaver både tynne kjepper og ved av store tre. Når det gjelder det andre spørsmålet, se punkt 17. 23: De tynne kjeppene som en har skavet, kaller en ospetangel, flertall ospetangle. 24: Det var bare borken en nytta til skav. Intet av vedlaget skulle følge med Det var stor forskjell på dyktigheten til folk til å skave. 25: Det ble ikke tatt særskilt vare på veden som var avskaven. 26: Skav blir ikke lenger bytta til for. Det har i et hvert fall ikke vært nytta nevneverdig av det etter århundreskiftet.
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste