Transkripsjon av filen #NEG_7_10002_Øs_Rødenes

Kort rettleiar

metadata sjå spørsmål | sjå fil

1: Slikt for en nytter utenom høyet kaller en hjelpefor eller  
nødfor.

2: Noe samnamn for skav, beit og brom vites ikke.

3: Gjerningsordet skave bøyer en slik: nåtid skaver fortid  
skov partistipp skave.

4: Her i bygda har en nytta skav til kreaturfor. En regner  
det som hjelp i vanskelige år.

5: Bare osp blir nytta til skav. Bartre skaver en ikke.

6: En kjenner ikke ordet skav nytta om noe særskilt treslag.

7: Noe rim om skav er ukjent.

8: Det var ku og sau som fikk skav. Dyra fikk skav om  
vinteren og våren. De fikk skavet for det meste for seg  
sjøl. Det var bare skav av osp som var nytta.

9: En fikk ikke mere mjølk når kyrne fikk skav. Det ble stiv  
rømme og gult smør når kyrne fikk skav.

\[s. 2\]  
10: En skaver den veden som en likevel skal ha til huset.

11: Noe navn på det at en henter skavved er ukjent.

12: Den veden en henter kaller en skav.

13: Gjerningsordet marka kjenner jeg ikke.

14: Skav blir hentet til forskjellige tider på året. Henting  
av skav blir regnet for surt og hardt arbeid. Det har  
ikke vært skikk at karfolka skulle i skogen på fastende  
hjerte og hente skav langfredag.

15: De holdt seg for det meste i vedskjulet med skavinga. Noen  
var også inne i stua.

16: Til å skave med nytta de mest bandakniv. Enkelte  
nytta tollekniv. Bandakniven er litt krokete. Den er for  
det meste laga av en gammel ljå. Det kan være handtak  
i begge ender eller bare i den ene. En har da tulla  
ei tøyfille om den enden som ikke har handtak.  
De gamle tynsleljåene blir holdt for den beste skave-  
redskapen.

17: Når de skulle skave, kappa de stokkene opp i kubber.  
De var så lange at de nådde i brysthøyde når de  
støtte mot bakken med den ene enden. De sto oppreist  
og skov disse kubbene. Noen særskilt krakk eller annen  
remedie i forbinnelse med skavinga er ukjent.