Transkripsjon av filen #NEG_7_9089_Ak_Hurdal

metadata sjå spørsmål | sjå fil

:  
At krøtterhandlerne betalte mer for en  
ku som hadde fått skav om vinteren, enn  
for ku som ikke hadde fått skav, kan jeg  
i forbindelse med dette utsagn gi opplys-  
ning om dette forhold her i Hurdal. I  
eldre tider blev det benyttet meget skav  
som fòr til husdyrene her. Jeg kan således  
oplyse at blandt alle de dårlige og nærings-  
fattige fòrmidler som folk her måtte be-  
nytte sig av til husdyrene i den tid, så-  
som: Høi av natureng – ofte skoghøi – orm-  
kjag, halm, lauv, granbar, ja, endog hvis  
det kniptes på om våren, kaggebrent hes-  
temøkk, blev skav av ung, frisk lauvskog  
den rene delikatesse for dyrene i forhold  
til de overfornemte fòrslag. Det er således  
lett forklarlig at dyr som hadde fått me-  
get skav om vinteren, var bedre i hold  
enn de dyr som hadde fått lite eller intet  
skav. Krøtterhandlerne betalte således bed-  
re for dyren her i bygden når de var godt  
i hold.  
2: Noe tro på at husdyrene fik svart kjøtt  
av å æte skav har ikke forekommet her i byg-  
\[s. 2\]  
den.  
3: Det var heller ikke her noe vanlig tro på at  
melk fra ku som hadde ætt skav i lengre  
tid var farlig for kalver og griser. Men at  
melk fra ku som hadde fått skav, fikk en  
stram, bisk smak for folk å drikke den, fore-  
kom ofte her. I slike tilfeller var det barke-  
skavet fra osp og rogn som var arsaken.  
Av seljebarken fikk man det skav som var  
mildest og mest næringsrike for husdyrene.  
4: Voksne husdyr fikk gjerne et måltid  
om dagen av skav. Skavet blev gjerne gitt  
i bøtter – trebøtter – blandet med litt salt.  
5: Folk brukte tollekniver og ellers forskjel-  
lig slags redskap å skave av barken med her,  
men den spesielle redskap som blev lavet til  
dette bruk var skjeve – eller \[\_skjøve\], som  
vi her kaller den, se tegn; \[Figur: tegning av skjeve/skjøve\] Den veden som  
barken blev avskåvet blev således også kaldt  
\[\_skjevling\]. Denne redskap blev også benyttet til  
å forarbeide både auser og traug med.  
6: Hvis man benyttet tollekniv unner skav-  
ingen hadde man gjerne hugget op barke-  
stammene i korte lengder, på ca. 30. sm.l. Be-  
nyttet man skøve unner arbeidet hadde man  
gjerne lengre barkestammer. Man innrettet  
sig gjerne slik at man hadde barkestam-  
men mot et støttepunkt.  
7: Her i Hurdal har det alltid vært nok av  
lauvskog unner gårdsbrukene. Idet det un-  
ner næsten hver gård hører én eller flere  
utenger med lauvskog. Noe salg av skavskog  
her i bygden hår så å si ikke forekommet.  
8: Noen deling sameieskog med hensyn til  
skav kjennes ikke til her.  
\[s. 3\]  
9: Noe almenning er det ikke i Hurdal.  
10: Husmennene fikk gjerne lov å ta litt skav-  
skog i husbondens enger eller skog, helst i  
skogen.  
11: Skavhelle var en stenhelle eller en annen  
hård flate hvorpå folk la skav og salt til  
husdyrene. Dette kunne forekomme både i  
fjøs, på gårdsplassen, eller også på setren  
for at buskapen skulde være flinke til å  
komme hjem til kvelden. Dette extra gode  
som dyrene fikk slik, kaldte man \[\_sjøkønn\].  
12: Noe annet i forbindelse med skav kjennes  
ikke til her, enn at de gamle var ganske  
nøisomme med at barken måtte skaves  
godt og vel av stammen.

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste